Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1412 (2021-2022)
Innlevert: 01.03.2022
Sendt: 01.03.2022
Besvart: 07.03.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Synes statsråden det er rimelig at barn som settes under offentlig vergemål blir rammet av dette økonomisk, og hva vil statsråden eventuelt foreta seg for å korrigere dette?

Begrunnelse

Godtgjørelse til offentlig oppnevnt verge dekkes av vergehaveren dersom vedkommende har en formue på over 50 000 kr. Det vises til følgende avsnitt fra informasjonssiden vergemal.no

«Godtgjøringen ytes etterskuddsvis, og du må sende søknad til statsforvalteren om godkjenning av kravet om godtgjøring. Hovedregelen er at vergehaver dekker godtgjøringen til vergen. Dersom vergehaver har inntekt tilsvarende minstepensjon eller mindre, og formue under 50 000 kroner, dekkes godtgjøringen av statsforvalteren.»

Spørsmålsstiller har blitt gjort oppmerksom på en sak fra eget valgdistrikt, som gjelder to barn i fosterhjem som hver har mottatt 75 000 kr i voldsoffererstatning fra staten. Da dette gjelder relativt små barn, vil det offentlige vergemålet de har blitt satt under som en følge av omsorgsovertagelsen føre til at erstatningene i praksis reduseres med 25.000 kr, da erstatningen vil bli brukt til å dekke vergens årlige godtgjørelse frem til formuen kommer ned i 50 000 kr.
Det er på denne bakgrunn ønskelig å høre statsrådens syn på denne ordningen, og hva hun eventuelt vil foreta seg for å få endret på dette.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Innledningsvis vil jeg nevne at bestemmelsene om godtgjøring til verge skiller mellom såkalte nærstående verger, alminnelige verger og faste verger. De fleste verger er nærstående verger, det vil si at de er forelder til barn av eller ektefelle eller samboer til personen de er verge for. Hovedregelen er at det ikke gis godtgjøring til nærstående verger. De alminnelige og faste vergene har krav på godtgjøring for arbeidet som verge. Alminnelige verger er frivillige som tar på seg ett eller flere vergeoppdrag, først og fremst ut ifra et ønske om å gjøre en samfunnsnyttig innsats. Statsforvalteren kan også engasjere faste verger. Disse er gjerne verge for flere personer, og enkelte faste verger har vergevirksomheten som fulltidsarbeid.
Godtgjøringen ytes som hovedregel som en årlig fast sats. Dersom omfanget av vergeoppdraget tilsier det, for eksempel dersom omfanget er svært begrenset, kan statsforvalteren i stedet beslutte at det skal gis godtgjøring time for time etter en timesats på inntil 200 kroner for alminnelige verger og inntil 400 kroner for faste verger.
Hovedregelen er at vergehaver selv dekker godtgjøringen til vergen. Reglene skiller ikke mellom voksne personer som får oppnevnt verge og mindreårige. Det er imidlertid ikke alle som har økonomi til selv å dekke en slik godtgjøring. Det er derfor slik at statsforvalteren dekker godtgjøringen dersom vergehaver har inntekt og formue under fastsatte grenser. Som stortingsrepresentanten viser til, er formuesgrensen på 50 000 kroner for enslige vergehavere.
Slike faste grenser vil i enkelte tilfeller kunne gi uheldige utslag. Derfor har statsforvalteren adgang til, når hensynet til personens betalingsevne tilsier det, å beslutte at hele eller deler av godtgjøringen skal dekkes, også i tilfeller der statsforvalteren ikke har plikt til å dekke godtgjøringen. Denne unntaksbestemmelsen er imidlertid snever. Statens sivilrettsforvaltning, som er sentral vergemålsmyndighet, har opplyst om at unntaksbestemmelsen også praktiseres strengt. Det avgjørende etter denne unntaksbestemmelsen er hensynet til betalingsevnen til personen som har verge, herunder en konkret vurdering av forholdet mellom inntekter og nødvendige utgifter. Statens sivilrettsforvaltning har i sin praksis lagt til grunn at også formuens sammensetning i enkelte tilfeller kan påvirke betalingsevnen, for eksempel der en erstatning er øremerket til formål som er uforenlig med å dekke godtgjøring til en verge.
Under henvisning til det eksempelet stortingsrepresentanten viser til i begrunnelsen for spørsmålet, er jeg enig i at det kan reises spørsmål om godtgjøringsreglene er hensiktsmessig utformet for denne typen situasjoner. Jeg viser i denne sammenheng til anmodningsvedtak nr. 848 (2020–2021), der et enstemmig storting har bedt om en helhetlig gjennomgang av vergemålsordningen og forslag til lovendringer som styrker og forbedrer den. Jeg noterer meg problemstillingen i representantens spørsmål, og tar denne med meg til gjennomgangen av godtgjøringsreglene.