Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:1515 (2021-2022)
Innlevert: 09.03.2022
Sendt: 09.03.2022
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 14.03.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Vil statsråden finne en løsning for de som gjentatte ganger opplever at den andre forelderen saboterer at felles barn kan få pass?

Begrunnelse

NRK har i dag en artikkel om skilte foreldre som opplever at det er vanskelig å få pass til felles barn. Regelverket er utformet for å hindre barnebortføring, men brukes som et negativt våpen i vedvarende konflikt mellom foreldre.
Det er en del av foreldreansvaret å bestemme om et barn skal ha pass eller ikke. Derfor må begge foreldrene gi sitt samtykke når ansvaret er delt. Det kan være mange grunner til å nekte. Reglene skal blant annet forhindre barnebortføring.
I enkelte tilfelle kan allikevel det utstedes pass selv om den ene av foreldrene ikke godkjenner dette. Det blir i slike tilfeller vurdert enkeltvis, og skjer blant annet utfra en helhetsvurdering av foreldrenes og barnas tilknytning til Norge, reiseplan/billetter, og andre faktorer. Slike pass vil kun være gyldige for den planlagte reisen. I tilfelle der det mistenkes fare for barnebortføring skal det ikke utstedes pass.
Noen foreldre opplever å gjentatte ganger måtte søke om pass uten den andre forelderens samtykke. Det burde være mulig å gjøre det enklere, for eksempel når tilfellet er vurdert enkeltvis flere ganger tidligere.
https://www.nrk.no/osloogviken/kranglete-foreldre-saboterer-pass-til-barna-1.15868420

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Det er den del av foreldreansvaret å beslutte om barn skal ha pass. Det er derfor også nedfelt i passloven at begge foreldre må samtykke til passutstedelse når de har foreldreansvaret sammen. Uenighet mellom foreldrene må avklares gjennom reglene i barnelova om foreldreansvar, eventuelt via rettsapparatet.
Barneloven § 41 gir adgang for en av foreldrene til å gjennomføre en «stuttare utanlandsferd» uten den andres samtykke, og passloven § 4 åpner for å utstede pass uten begges samtykke i disse tilfellene. Passmyndigheten må likevel forsikre seg om at den andre forelderen er kjent med at det er søkt om pass til barnet, og gi vedkommende en frist til å reise sak om utreiseforbud.
Dersom det ikke reises sak om utreiseforbud, vil det bli utstedt pass med gyldighetstid begrenset til det tidsrom som er nødvendig for å gjennomføre den planlagte reisen. Det er ikke tilrådelig å innføre en ordning som innebærer at passmyndigheten må ta stilling til om ordinært pass skal utstedes i tilfeller hvor det er uenighet mellom foreldre med felles foreldreansvar, selv om nåværende ordning innebærer ulempe og utgifter for den av foreldrene for hver utenlandsreise må søke om nytt pass til barnet.