Skriftlig spørsmål fra Helge Orten (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:1571 (2021-2022)
Innlevert: 14.03.2022
Sendt: 14.03.2022
Besvart: 22.03.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Helge Orten (H)

Spørsmål

Helge Orten (H): Er det mulig innenfor handlingsrommet i regelverket for differensiert arbeidsgiveravgift, at bedrifter som opplever kortere perioder med økonomiske vanskeligheter kan betale arbeidsgiveravgift basert på lavere sats ut fra den sone de opprinnelig tilhører?

Begrunnelse

Bedrifter kan i kortere perioder oppleve krevende tider med negative resultat og dermed en svekkelse av egenkapitalen. I enkelte tilfeller kan det bety at bedriftens egenkapital, i kortere perioder, kommer under 50 % av den innbetalte selskapskapitalen. I henhold til retningslinjene for innbetaling av arbeidsgiveravgift skal selskaper som havner i økonomiske vanskeligheter betale full avgift, selv om de i utgangspunktet er i en sone med lavere avgift. Det tas hensyn til et minimumsbeløp på 500 000 kr. De fleste bedrifter forholder seg til de satsene som er satt i hver enkelt sone, og mange er nok ikke oppmerksom på at økonomiske vanskeligheter kan bety økte kostnader i form av høyere arbeidsgiveravgift. Det kan også være vanskelig å vite når 50 % av selskapskapitalen er tapt før i ettertid, siden dette er noe som i de fleste tilfeller skjer gradvis, og som kan bety krav om etterbetaling av arbeidsgiveravgift i en situasjon der selskapet er i en krevende omstillingsfase. Det er rimelig å anta at de fleste små- og mellomstore bedrifter forholder seg til de satsene som er satt i hver enkelt arbeidsgiveravgiftssone, og at de ikke nødvendigvis er oppmerksom på at de skal betale arbeidsgiveravgift basert på høy sats dersom de i en kortere periode opplever økonomiske vanskeligheter.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift innebærer statsstøtte etter EØS-reglene, og er godkjent av ESA etter retningslinjene for regionalstøtte. Etter disse retningslinjene er det forbud mot å gi støtte til foretak som anses å være i økonomiske vanskeligheter. En kan dermed ikke benytte redusert sats hvis foretaket anses å være i økonomiske vanskeligheter, slik dette er definert i ESAs retningslinjer.

Dette ble innført i de årlige avgiftsvedtakene etter initiativ fra Finansminister Siv Jensen fra 1. juli 2014. Det har etter dette fremgått av avgiftsvedtaket §§ 1 første ledd og 3 andre ledd, som vedtas årlig av Stortinget. Det er imidlertid adgang til å bruke redusert sats innenfor et årlig fribeløp på kr 500 000, også for foretak som anses å være i vanskeligheter.

Når et foretak skal anses å være i økonomiske vanskeligheter, beror etter ESAs retningslinjer på objektive kriterier som tar utgangspunkt i regnskapsstørrelser. Vilkårene er nærmere omtalt og forklart i Skattedirektoratets årlige melding om arbeidsgiveravgiften. Det er unntak for små og mellomstore bedrifter som har eksistert i mindre enn tre år. Det ble også vedtatt midlertidige unntak for foretak som ikke var i økonomiske vanskeligheter før pandemien, men som har kommet i økonomiske vanskeligheter som følge av pandemien.

Utgangspunktet er at vilkårene for å kunne motta statsstøtte må være oppfylt på tidspunktet for tildelingen av støtten. Statsstøtte i form av redusert arbeidsgiveravgift anses tildelt ved innleveringen av a-meldingen.

For ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift skal forbudet mot å gi støtte til foretak i vanskeligheter i utgangspunktet vurderes årlig, med utgangspunkt i det sist avlagte årsregnskapet. Dette fremgår av Skattedirektoratets melding for 2022 punkt 4.5.

Det innebærer at en kan beregne arbeidsgiveravgift med redusert sats frem til det eventuelt avlegges et regnskap som viser at foretaket er i økonomiske vanskeligheter (vurdert etter retningslinjene). Det betyr at et foretak kan ha kortere perioder med økonomiske vanskeligheter innenfor et regnskapsår uten at det får betydning for muligheten til å benytte redusert sats.

Jeg nevner også at foretak som anses å være i økonomiske vanskeligheter ut fra sist avlagte regnskap, likevel kan ha adgang til å benytte en redusert sats. For å kunne benytte redusert sats i slike tilfeller, må det foreligge en mellombalanse som viser at foretaket ikke lenger oppfyller vilkårene for å være et foretak i vanskeligheter.

Skatteetaten kan gi nærmere detaljer om hvordan reglene skal anvendes i praksis.

Det kan virke ulogisk at nettopp selskap som strever økonomisk er de som må betale høyere arbeidsgiveravgift. Som nevnt i svaret mitt av 18. mars 2022 på spørsmål nr. 1534 fra stortingsrepresentant Terje Hansen av 10. mars, vil jeg derfor ta opp med Europakommisjonen hvordan vilkåret om foretak i vanskeligheter bør være i fremtiden.