Skriftlig spørsmål fra Hege Bae Nyholt (R) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1583 (2021-2022)
Innlevert: 15.03.2022
Sendt: 16.03.2022
Besvart: 23.03.2022 av kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen

Hege Bae Nyholt (R)

Spørsmål

Hege Bae Nyholt (R): Hva gjør regjeringen for å sikre på kort sikt at både mindre og større kommersielle kunst og kulturaktører ikke går tapt som følge av folks endrede kulturvaner i kjølvannet av pandemien, og hvilke planer foreligger for å gjenreise og styrke kulturbransjen på lengre sikt?

Begrunnelse

På NRK radio 14.3.22 kunne man høre at veldig mange oppsøker kulturtilbud sjeldnere enn de gjorde før pandemien. Tidligere kulturbruksundersøkelser har avdekket at norske kulturvaner har vært svært stabile over svært lang tid. Grunnene til at de spurte oppsøker arrangementer og tilbud sjeldnere blir oppgitt å være nye vaner, at man har glemt hvilke tilbud som finnes, smittefare, andre prioriteringer og at man oftere velger å være hjemme.
Dette er sterkt bekymringsverdig for en allerede svekket kulturbransje. Rødt har tidligere foreslått å utarbeide en plan for å styrke og gjenreise kulturbransjen på lengre sikt i tillegg til å forlenge de allerede eksisterende stimulerings – og kompensasjonsordningene, senest ved siste krisepakkebehandling, men har blitt nedstemt.
Like bekymringsfullt som den omtalte undersøkelsen Norstat har gjort for NRK, er at det, ifølge norske kulturarrangører, er de mindre aktørene og smalere uttrykkene som opplever mest nedgang i besøk. Dette vil kunne svekke mangfoldet av kulturuttrykk og i tilbudet. I tillegg er dette aktører som allerede lever på små marginer, og som ikke tåler svingninger i markedet i samme grad som de større og mer kommersielle delene av bransjen.

Anette Trettebergstuen (A)

Svar

Anette Trettebergstuen: Da jeg tiltrådte som kultur- og likestillingsminister hadde forrige regjering nylig gjenåpnet samfunnet etter halvannet år med ulik grad av kontaktreduserende tiltak. På det tidspunktet erfarte deler av kultursektoren at det var krevende å trekke publikum tilbake i salene, men mange var også positivt overrasket over at billettsalget tok seg raskt opp igjen. Som følge av den nye omikronvarianten av viruset måtte regjeringen på nytt stenge ned store deler av samfunnet før jul. Denne nedstengningen rammet kultursektoren svært hardt, ettersom desember og januar er høysesong for mange bransjeaktører.
Regjeringa gjeninnførte derfor stimuleringsordningen og forbedret kompensasjonsordningen for kultursektoren da innstrammingene kom før jul. Det ble satt av 300 mill. kroner til stimuleringsordningen, og 480 mill. kroner til kompensasjonsordningen som nå er godkjent av ESA.
I tillegg har regjeringa bare siden januar delt ut 374 millioner kroner til stimulering gjennom eksisterende ordninger og til institusjoner i kultursektoren, for å få aktiviteten i sektoren i gang igjen nå som samfunnet er åpnet opp. Dette er midler som går til museer, musikk- og scenekunstinstitusjoner, artister, arrangører, underleverandører, kunstnerstipend og så videre, og kommer i tillegg til stimuleringsordningen for kultursektoren som nå er avsluttet. Midlene betales ut fortløpende til sektoren gjennom blant andre Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde, Statens kunstnerstipend og Fond for utøvende kunstnere.
Det har vært viktig for regjeringen å se hele verdikjeden innenfor feltet. Fra skapelsen av scenekunst – via utvikling, rigg, oppbygging og fremføring. Rekken av bidragsytere inn er lang – og omfattende, og vi har iverksatt økonomiske ordninger som skal treffe alle deler av bransjen. Derfor var det både svært viktig å likestille arrangører og underleverandører i kompensasjonsordningen og øke de økonomiske tilskuddsordningene til skaperne. - Komponister, musikktekstforfattere, artister og dramatikere er blant dem som taper penger når musikken eller verkene deres ikke framføres og offentlige steder er stengt, det tar vi på alvor.
Så er det viktig for meg å si - at den største jobben i covid-arbeidet, har vært et systematisk og strategisk arbeid for å skape en felles virkelighetsforståelse av at kultur er næringsvirksomhet. 28.000 ansatte med omsetning på godt over en halv milliard i måneden er ikke ubetydelig. Og nettopp fordi konsert- og kulturarrangører har god kunnskap om smittevern og publikumshåndtering, bestemte denne regjeringa seg for å prioritere kulturlivet da vi begynte å åpne samfunnet igjen, og ga unntak fra enmetersregelen for kulturlivet, selv om en-meters regelen gjaldt i resten av samfunnet. Det gjorde at kulturlivet kunne åpne først – fremfor å stå som sistemann i køen, som man opplever har blitt gjort de foregående to årene.
Etter at smitteverntiltaka ble opphevet 12. februar, har regjeringa med andre ord fått på plass økonomiske hjelpetiltak som vil hjelpe de ulike delene av bransjen i en overgangsperiode. Vi er kjent med at mange i kulturbransjen har en spesielt vanskelig likviditetssituasjon, og vi stiller derfor opp med ekstra midler til sektoren for å opprettholde og stimulere til aktivitet i en overgangsperiode frem til kulturlivet kommer tilbake til normalen. Musikk- og scenekunstfeltet har hatt størst omsetningsfall som følge av pandemien, og særlig populærmusikkfeltet har blitt hardt rammet. Jeg har derfor bedt Norsk kulturråd og Fond for lyd og bilde om å særskilt ivareta populærmusikkfeltet når de fordeler stimuleringsmidler som er satt av til deres ordninger.
Kultur- og likestillingsdepartementet har gitt Norsk kulturråd og Norsk filminstitutt i oppdrag å analysere pandemiens konsekvenser for kultursektoren og legge frem mulige handlingsalternativer for veien videre etter pandemien. Oppdraget innebærer å vurdere eksisterende virkemidler og foreslå nye tiltak som blir nødvendige i fortsettelsen. Det er levert flere delrapporter som Kultur- og likestillingsdepartementet har sett hen til i den løpende pandemihåndteringen. Om treigheten i billettsalget som deler av kultursektoren opplever nå skyldes en varig eller midlertidig endring i publikums vaner, eller om det kan skyldes en opphoping av arrangementer i markedet, sesongvariasjoner, vegring for langtidsplanlegging eller andre årsaker, er for tidlig å si noe sikkert om. Sluttrapporten som skal leveres av Norsk kulturråd og Norsk filminstitutt i april vil utgjøre et viktig datagrunnlag når regjeringa skal vurdere tiltak som kan bidra til videreutvikling av kulturbransjen på lengre sikt, og til et nytt kulturløft som vil komme hele landet til gode.