Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1698 (2021-2022)
Innlevert: 27.03.2022
Sendt: 28.03.2022
Besvart: 04.04.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Kan statsråden avklare total verdiskapning og verdiskapningen i kr per kwt innen kraftkrevende industri, og total verdiskapning-, samt verdiskapningen i kr per kwt fra eksport av strøm til utlandet i 2021, eller 2020 hvis ikke 2021 tall er tilgjengelig enda?

Begrunnelse

Kraftkrevende industri er storforbruker av strøm i Norge, og har en høy verdiskapning per kwt forbrukt. Eksport av strøm ga staten milliard inntekter i 2021 via flaskehalsinntekter og annet, med en strømeksport på over 17 TWH.
Det er ønskelig å få utredet hvor stor verdiskapning det blir per kwt hvis kraften brukes til kraftkrevende industri i Norge, og hvis kraften eksporteres direkte via mellomlandsforbindelsene.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Det foreligger ikke beregninger som kan danne grunnlag for å sammenlikne verdiskapingen fra henholdsvis kraftintensiv industri og fra eksport av strøm til utlandet. Jeg vil også understreke at situasjonen i kraftmarkedet, og i de markeder der industrien selger sine produkter, varierer betydelig fra år til år. Også produksjonskostnader vil variere med prisene på sentrale innsatsfaktorer. Dette vil i stor grad påvirke tallgrunnlaget når det skal hentes ut størrelser for enkelte perioder.
Under gis det likevel eksempler på tilgjengelige størrelser som kan belyse verdiskapingen fra kraftintensiv industri og verdien av kraftutveksling. Det er ulike elementer og forutsetninger som ligger til grunn for beregningene og jeg understreker derfor at tallene ikke er sammenlignbare. For eksempel ligger SSBs statistikk lengre tilbake enn de siste tilgjengelige tallene for inntekter fra utenlandshandelen med kraft. Dessuten er industriens kostnader ved egenproduksjon og kjøp av kraft med på kostnadssiden i anslaget for kraftintensiv industri.

Kraftintensiv industri

Næringsministeren viser til at SSB har statistikk som viser økonomiske hovedstørrelser for kraftintensiv industri fra 2017 frem til og med 2019. Samlet verdiskaping ligger mellom 25 og 30 mrd. kroner årlig, mens kraftforbruket ligger rundt 37 TWh. I snitt har dermed kraftintensiv industri en verdiskaping på nær 80 øre per kWh i denne perioden. Dette er i tråd med hva lignende studier har funnet (se bl.a. Menon-publikasjon 37/2021).

Kraftutveksling

Norge har i dag overføringsforbindelser for strøm til Sverige, Finland, Russland, Danmark, Tyskland, Nederland og Finland. Handel med strøm over forbindelsene skjer ved såkalt markedskobling. Dette innebærer at produsenter og forbrukere i Norge selger og kjøper kraft i Norge, og produsenter og forbrukere i utlandet selger og kjøper kraft i sine land. Strømprisene i de forskjellige landene fastsettes på kraftbørsene (NordPool i Norge). For at handel over utenlandsforbindelser skal være lønnsomt må det være en prisforskjell mellom de to markedene det overføres kraft mellom, og flyten av strøm skal gå fra det landet som har lavest pris til det landet som har høyest pris.
I beregningen av verdien av utvekslingen er det ikke tatt hensyn til overføringstap. I tillegg er det brukt timesverdier for kraftpris. Det er mer presise verdier enn det som ligger til grunn for SSB sine beregninger, og verdiene kan derfor avvike noe fra SSB sine tall.
I tillegg til verdien av selve kraften kommer de såkalte flaskehalsinntektene, som er handlet volum ganger prisdifferansen mellom landene. Flaskehalsinntektene tilfaller eierne av utenlandsforbindelsene, både for import og eksport. På alle de eksisterende forbindelsene fra Norge deles disse likt mellom Statnett og deres partner i utlandet.
Beregningen nedenfor viser med andre ord rene handelsinntekter. På kostnadssiden kommer kostnader som følger av investering, drift og vedlikehold av utenlandsforbindelsene.
I 2021 var nettoverdien av utvekslet strøm (inntekter fra eksport fratrukket kostnader ved import) ca. 15,5 mrd. kroner, Norges andel av flaskehalsinntektene fra utenlandsforbindelsene var i underkant av 4,5 mrd. kroner, mens kostnadene forbundet ved utenlandsforbindelsene var i underkant av 2,3 mrd. kroner. Til sammen gir dette en verdi fra netto kraftutveksling på 17,7 mrd. kroner. Med en brutto kraftutveksling på 25,2 TWh tilsvarer dette 54 øre per utvekslet kWh i 2021.
Avslutningsvis vil jeg igjen understreke at dette tallgrunnlaget ikke er egnet for å sammenlikne verdiskaping i kraftintensiv industri og krafteksport. Jeg vil også trekke fram at regjeringen følger opp den ekstraordinære kraftsituasjonen 2021-2022 med en grundig og bred gjennomgang. Gjennomgangen skal vurdere årsakene til årets situasjon, og risikoen for at liknende situasjoner kan oppstå igjen. I arbeidet skal det blant annet utredes hvordan norsk krafteksport påvirker norsk forsyningssikkerhet og norske strømpriser, slik regjeringen varslet i Hurdalsplattformen.