Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til finansministeren

Dokument nr. 15:1722 (2021-2022)
Innlevert: 30.03.2022
Sendt: 30.03.2022
Besvart: 08.04.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Statsminister Støre og finansminister Vedum har i sine uttalelser nylig helt rett i at vi nå generelt må begrense den offentlige pengebruken for å unngå ytterligere prisvekst og høyere rente. Men om offentlig pengebruk gir økt inflasjon, avhenger av hva pengebruken finansierer. Strømstøtte gir f.eks. redusert prispress i økonomien.
Hva er effekten på veksten i konsumprisene isolert sett i 2022 av en midlertidig fjerning av veibruksavgiften fra 1. april til hhv. 30. juni eller 31. desember?

Begrunnelse

Finansdepartementet skriver i sitt svar til Stortinget om strømstøtten 19. januar at ordningen gir redusert prispress. SSB oppgir at uten strømstøtten ville anslaget for prisveksten i Norge i år vært på hele 4,1 pst., mot 3,3 pst nå. KrFs forslag om en forsterket strømstøtte med en makspris som ville gitt 100 pst. kompensasjon for pris over 50 øre per kWt for alle strømkunder, ville gitt enda lavere prisvekst i økonomien.
KrF foreslår videre en lettelse i drivstoffavgiftene som vil redusere drivstoffprisene. Med en forsterket strømstøtteordning og en avgiftslettelse på drivstoff vil det også kunne være lettere å oppnå et moderat lønnsoppgjør og unngå en uheldig lønns- og prisspiral. En slik spiral ville gitt en unødig høy rente og rammet økonomien til familier med lave og vanlige inntekter hardt.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Reduksjon av avgifter vil på kort sikt dempe inflasjonen. På noe lengre sikt vil en reduksjon i avgifter som dekkes inn med økt bruk av oljepenger, bidra til økt aktivitet og press på priser, lønninger og valutakurs. En midlertidig avvikling av veibruksavgiften gir et provenytap på 1,1 mrd. kroner per måned avgiften er avviklet.
En avvikling av veibruksavgiften i perioden 1. april til 30. juni (3 måneder) gir et provenytap på 3,3 mrd. kroner påløpt i 2022. Dette vil anslagsvis trekke ned konsumprisindeksen med om lag 0,1 pst. i 2022.
En avvikling av veibruksavgiften i perioden 1. april til 31. desember (9 måneder) gir et provenytap på 9,9 mrd. kroner påløpt i 2022. Dette vil anslagsvis trekke ned konsumprisindeksen med om lag 0,4 pst. i 2022.
Anslagene forutsetter full overvelting av avgiftslettelsene i prisene. Den reelle virkningen på prisene kan være lavere. Effekten av avgiftslettelsene på konsumprisindeksen er anslått ved hjelp av den makroøkonomiske modellen KVARTS, og omfatter både direkte og indirekte effekter. Anslagene er beheftet med stor usikkerhet.
Det er viktig å understreke at det anslagene forteller noe om, er den umiddelbare inflasjonsvirkningen. På mellomlang og lang sikt vil tiltaket gjennom andre mekanismer virke motsatt vei, altså øke inflasjonen.
For representanten Ropstad bør det også være verdt å merke seg at Ap/Sp-regjeringen satte ned avgiftene både på strøm og drivstoff sammenlignet med budsjettforslaget vi fikk fra regjeringen han selv var en av lederne i.