Svar
Jan Christian Vestre: Selv om næringsrettet forskning og utvikling er et mye brukt begrep har vi ingen entydig, omforent definisjon av hva det er. Vi har derfor heller ingen offisielle tall på hvor store bevilgningene til dette formålet er.
Det er mange grensetilfeller som kan gjøre det vanskelig å måle næringsrettet forskning. For eksempel kan forskning utført av universiteter i noen tilfeller anvendes direkte i næringsvirksomhet og være høyt etterspurt i næringslivet. I tillegg kan forskningsinstitutter, som selger forskningstjenester og er en del av det private næringsliv, motta betydelig støtte til aktiviteter som ikke nødvendigvis er direkte relevant for andre kunder fra det private næringslivet. Forvaltningsforskning, for eksempel innenfor fiskeri og havbruk, kan også være en forutsetning for forsvarlig næringsdrift, selv om den verken benyttes eller finansieres av næringen. En post på statsbudsjettet kan i tillegg finansiere ulike ordninger som i mer eller mindre grad kan regnes som næringsrettet.
For å finne tall for næringsrettet forskning er vi nødt til å forholde oss til det tallgrunnlaget som finnes. Det innebærer at det ikke nødvendigvis lar seg gjøre å finne tall basert på akkurat den definisjonen man skulle ønske. Jeg har derfor valgt tre ganske forskjellige definisjoner for å gi en oversikt over utviklingen i bevilgninger til næringsrettet forskning over tid. Tallgrunnlaget er NIFUs statsbudsjettanalyse når det gjelder budsjettbevilgninger. I tillegg viser jeg til SSBs virkemiddeldatabase når det gjelder tall for hvor mye som faktisk går til næringslivet.
En veldig bred definisjon av næringsrettede forskningsbevilgninger kan være å se på de totale forskningsbevilgningene fratrukket bevilgningene til det NIFU omtaler som allmennvitenskapelig utvikling (fotnote 1). I følge NIFU var disse bevilgningene på 21,7 mrd. kroner i 2021, en vekst på 31,9 prosent siden 2014. Den reelle veksten er på 13,1 prosent. (fotnote 2) Disse bevilgningene inkluderer også forvaltningsforskning og forskning i næringer som i hovedsak består av offentlige tjenester, som for eksempel helse.
En snevrere definisjon vil være å begrense seg til det NIFU omtaler som forskningsbevilgningene til industri og annen næringsvirksomhet. Dette utgjorde 2,9 mrd. kroner i 2021, en vekst på 34 prosent siden 2014. Den reelle veksten er på 15,7 prosent. Det meste av dette går gjennom Forskningsrådet, og tallet er basert på en skjønnsmessig vurdering av hvordan bevilgningene fordeles.
Disse tallene inkluderer kun direkte bevilgninger og ikke provenytap som følge av Skattefunnordningen. Skattefunn finansierer et betydelig antall forskningsprosjekter i næringslivet og bruken har vokst betydelig i perioden 2014 til 2021. Et alternativ til å se på bevilgninger vil være å se på hvor store tilsagn som har gått til næringslivet, der også tall for Skattefunn kan inkluderes. Disse tallene finner vi i SSBs statistikk over næringspolitiske virkemidler og er oppdatert til og med 2020. I 2020 var det totale tilsaget til næringslivet på 2,8 mrd. kroner, eksklusive Skattefunn. Dette var 63 prosent høyere enn i 2014, - en realvekst på 29 prosent. Godkjente Skattefunnsøknader var på totalt 5,2 mrd. kroner, 90 prosent mer enn i 2014, og en realvekst på 67 prosent. Tilsagn viser ikke hvor mye som faktisk er utbetalt, noe som særlig gjør seg gjeldende for Skattefunn der det godkjente beløpet har vist seg å ligge betydelig over det faktiske skattefradraget.
----------------------
Fotnote 1) Dette er i hovedsak frie midler til universitetene og høyskolene, enten bevilget direkte eller gjennom Forskningsrådet.
Fotnote 2) Her har vi brukt den vanligste indeksen for prisvekst, konsumprisindeksen. Denne vil overvurdere den reelle veksten dersom veksten i kostnadene i sektoren har vært høyere enn den generelle prisveksten.