Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1772 (2021-2022)
Innlevert: 03.04.2022
Sendt: 04.04.2022
Besvart: 15.04.2022 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Den 18. mars uttalte statsminister Jonas Gahr Støre at regjeringen jobber med beredskapstiltak for en situasjon der det kan komme 100 000 flyktninger fra Ukraina til Norge.
Hvilke tiltak har regjeringen bedt kommunene om å forberede med tanke på et slikt scenario?

Begrunnelse

Krigen i Ukraina har i skrivende stund ført over fire millioner mennesker på flukt ut av landet. UDI har anslått at omkring 30 000 ukrainere vil ankomme Norge, og Norge har i tillegg gått inn for å bidra til evakuering av flyktninger direkte fra Moldova. Basert på dette har regjeringen bedt norske kommuner om å forberede seg på å bosette 35 000 flyktninger totalt sett i løpet av 2022. Samtidig er situasjonen svært usikker og uforutsigbar, og regjeringen har også signalisert at Norge forbereder seg på et scenario der det kan komme 100 000 ukrainske flyktninger.
Flyktninger som ankommer Norge har fra det øyeblikk de har status som asylsøkere rett til helsehjelp, og barn i skolealder har rett til opplæring. I tillegg er det i kommunene søknader om alternativ mottaksplass må behandles, og tiltak knyttet til varig bosetting og oppfølging skjer. Et scenario med 100 000 flyktninger som ankommer Norge vil derfor ha store konsekvenser for norske kommuner på umiddelbart ved ankomst, og på lengre sikt. MDG mener derfor det er viktig at regjeringen kommuniserer tydelig med kommunene angående hvilke forberedelser de bør gjøre for å ruste sitt tjenestetilbud best mulig for ulike scenarier.
Det er svært bra at regjeringen har avsatt midler til ekstraordinære tiltak knyttet til boligfremskaffelse og andre ufinansierte tiltak i mottaksfasen, men det er uklart hvilke tiltak regjeringen konkret har bedt kommunene om å utrede og forberede for å sikre en beredskap også for et høyere antall ankomster enn UDI sitt nåværende planleggingsscenario.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Det er stor bosettingsvilje i kommunene. I første omgang, er kommunene bedt om å bosette 35 000 flyktninger i år. Dette er et rekordhøyt tall, og vi legger planer for at tallet kan bli enda høyere.
Regjeringen har siden krigsutbruddet vært tydelig på at tallene på forventende ankomster kan øke. Det er svært vanskelig å vurdere hvordan krigen vil utvikle seg, og vi legger planer for at det kan komme 100 000 flyktninger. Regjeringen jobber derfor med å legge til rette for at det skal bli lettere for kommunene å tilpasse sitt tjenestetilbud ved høye ankomster.
Regjeringen fremmet 1. april en proposisjon til Stortinget med endringer i statsbudsjettet for 2022 under en rekke departementers ansvarsområder. Her foreslår vi økonomiske tiltak som følge av krigen i Ukraina, jf. Prop. 78 S (2021– 2022), for å sette kommunene i stand til å bosette flere flyktninger. Blant annet foreslår vi 1 milliard kroner i økt tilsagnsramme for tilskudd til utleieboliger og istandsetting av boliger for å bistå kommunene med å øke bosettingskapasiteten. Vi foreslår 170 millioner kroner i økt skjønnstilskudd for fordeling til vertskommuner som har vesentlige utgifter i mottaksfasen som ikke blir dekket av vertskommunetilskuddet og 86,5 millioner kroner i tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge. I tillegg foreslår regjeringen bevilgningsøkninger til integrering og inkludering av flyktningene, herunder 50 millioner kroner til læremidler og fjernundervisning i barnehage og grunnopplæring for barn, unge og voksne, 50 millioner kroner til frivillige organisasjoners arbeid med inkludering, 50 millioner kroner i økt bevilgning til norskopplæringsordningen, 15 millioner kroner til norsktrening og engelsktrening i regi av frivillige organisasjoner, 64 millioner kroner til 1 000 midlertidige studieplasser, og 15 millioner kroner til tiltak for økt psykososial beredskap, slik at flyktningenes behov for hjelp kan møtes på en god måte. I tillegg foreslår regjeringen en kompensasjonsordning for kommuner på 50 000 kroner for hver plass en kommune er anmodet om og har stilt til rådighet, men som ikke blir brukt. Dette skal gi kommunene økonomisk trygghet til å bygge opp sine tjenester.
Kommunene jobber hardt for å forberede bosetting av et historisk høyt antall flyktninger. Utfordringen er at dette skal gå raskt, samtidig som vi vet at det kan ta tid å utvide tjenestetilbudet i kommunene, blant annet helse-, skole- og barnehagetilbud, språkopplæring og arbeidsmuligheter.
Regjeringen sendte tirsdag 5. april et høringsforslag med midlertidige endringer i lovverket som følge av høye ankomster fra Ukraina. Et ekstraordinært bosettingsbehov gjør det krevende for kommunen å sørge for lovpålagte tjenester til alle som oppholder seg i kommunen. Forslagene skal lette kommunenes arbeid både i nåværende situasjon, og i en situasjon der det kommer opp mot 100 000 flyktninger. I høringsnotatet foreslår vi midlertidige endringer i plan- og bygningsloven, integreringsloven, barnevernloven, opplæringslova, pasient- og brukerrettighetsloven, spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Blant annet foreslår regjeringen tilpasninger i introduksjonsprogrammet, en utvidelse av fristen kommunene har til å oppfylle rett til grunnskoleopplæring og en adgang til å gjøre unntak fra krav om søknad om tillatelse for bygninger som skal brukes til bl.a. bolig for flyktninger.
De samlede regelverksendringene som foreslås i høringsnotatet vil bidra til å gjøre det enklere for kommunene å håndtere denne ekstraordinære situasjonen, og å kunne bosette flere. Høringsfristen er tirsdag 12. april. Regjeringen tar sikte på å legge en lovproposisjon som følger opp høringen raskt etter påske. Det vil gi kommunene økt handlingsrom og rammer for videre planlegging av tjenestetilbudet.
Dagens bosettingsordning er fleksibel, og det kan på kort tid iverksettes en rekke tiltak og forenklinger som kan bidra til at kommunene kan bosette flere, og at dette kan skje raskere. Store ankomster av fordrevne krever raskere og enklere løsninger enn det som tilbys i en normalsituasjon. For å legge til rette for en raskere bosettingsprosess åpner regjeringen, i samråd med blant annet KS, for at IMDi kan endre etablerte rutiner på flere områder.
Regjeringen, i samarbeid med relevante direktorater og kommunesektoren, fortsetter arbeidet med å finne løsninger for hvordan kommunene kan bosette flere, og hvordan vi kan øke bosettingstempoet. Nær dialog og kommunikasjon med statsforvalterne og kommunesektoren er nødvendig, og forslag til praksisendringer i bosettingsordningen vil bli drøftet med KS og kommunesektoren.
Mottak og bosetting av mange flyktninger berører mange sektorer. For å ha gode planleggingstall, har vi bedt Beregningsgruppen for utlendingsforvaltningen (BGU) om å utarbeide scenario for ankomster og usikkerhetsspenn i 2022. Det er viktig at alle relevante aktører, inkludert kommunene, følger med på utviklingen for å ha et oppdatert og felles situasjonsbilde.
Jeg har tatt initiativ til ukentlig, digital dialog mellom regjeringen og kommuner, fylkeskommuner og statsforvaltere. Møtene er en viktig arena for gjensidig informasjonsutveksling og drøfting av utfordringer og tiltak.