Skriftlig spørsmål fra Himanshu Gulati (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1818 (2021-2022)
Innlevert: 08.04.2022
Sendt: 08.04.2022
Besvart: 25.04.2022 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Himanshu Gulati (FrP)

Spørsmål

Himanshu Gulati (FrP): Kan statsråden konkretisere hvordan bedre kommuneøkonomi og mer kommunal styring av de barnehagene som foreldrene over tid har vært mest fornøyd med, vil gi barna plass i barnehagen når foreldrene trenger det, bedre likestillingen og gi et bedre barnehagetilbud til barn og foreldre?

Begrunnelse

I spørretimen 6. april stilte jeg spørsmål til kunnskapsministeren om problematikken rundt at kvinner tar ut ulønnet permisjon. Fremskrittspartiet har fremmet forslag om løpende opptak til barnehageplasser, slik at hvilken tid på året man føder ikke skal ha betydning for når man får barnehageplass. Jeg spurte ministeren om hva hun ville gjøre på sitt felt for å hjelpe til med likestilling og bedre løsninger for at man skal få barnehageplass. Statsråden anerkjenner både i brev til uttalelse til komiteen om vårt representantforslag om løpende opptak og i spørretimen at det er et problem for de familiene som føder i «feil» måned. På spørsmål om hvordan statsråden skal løse problemet, svarer statsråden at kommuneøkonomien må styrkes og løsning nummer to: At kommunene skal få mer styring over de private barnehagene. Jeg deler ikke virkelighetsbeskrivelsen til statsråden, all den tid private barnehager scorer høyest på samtlige foreldreundersøkelser de siste tyve årene. Jeg frykter at de grepene statsråden foreslår ikke vil hjelpe familiene, ikke vil bedre likestillingen og at det gode samspillet mellom kommunale og private barnehager som vi har i dag blir rasert.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Som jeg beskrev i spørretimen 6. april er jeg helt enig i at det å sikre et tilgjengelig barnehagetilbud er et viktig virkemiddel i likestillingspolitikken. Vi vet at barnehageutbyggingen på 2000-tallet har bidratt både til likestilling og til et produktivt arbeidsliv. Det betyr likevel ikke at vi kan si oss ferdige med å bygge ut og utvikle barnehagetilbudet. I Hurdalsplattformen legger regjeringen et nytt og høyere ambisjonsnivå til grunn for hvordan norsk barnehage skal utvikle seg. Jeg har allerede varslet at regjeringen senere i år vil legge frem en ny nasjonal barnehagestrategi, der ambisjonene i Hurdalsplattformen blir fulgt opp.

Samtidig vil jeg understreke at en utvidelse av retten til plass fra fylte ett år vil være et tiltak som er svært kostbart å finansiere. Jeg kan ikke se at FrP har lagt dette inn i sine alternative budsjetter, og det er heller ikke noe regjeringen har prioritert i vårt tilleggsnummer til statsbudsjettet for 2022. Det er imidlertid ikke noe som hindrer kommuner som har ledige barnehageplasser å tilby dem før retten til plass faktisk inntrer. Kommunene og de private barnehagene har selvfølgelig interesse av å fylle opp ledige barnehageplasser siden oppfylling av plasser er viktig for finansiering av barnehagedriften.

Vi vet at det i dag er mange kommuner som gjør et godt arbeid for å gjennomføre fleksible barneopptak, for eksempel gjennom løpende barnehageopptak eller flere opptak i løpet av året. Dette gjør at mange foreldre får tilbud om barnehageplass før barnet faktisk har rett til plass.

Forbedret kommuneøkonomi bidrar til økte barnehagebudsjetter både for kommunale og private barnehager. Det kan igjen gi et bedre barnehagetilbud. Ved å forbedre kommunenes økonomiske handlingsrom kan vi også bidra til at flere barn får muligheten til tidlig barnehagestart. I tillegg kan vi også legge til rette for tidligere barnehagestart og mer effektiv ressursutnyttelse gjennom et bedre og mer fleksibelt regelverk for barnehagesektoren.

Slik regelverket er i dag, har ikke kommunene god nok kontroll over dimensjoneringen av det lokale barnehagetilbudet. Videre er ikke dagens finansieringssystem fleksibelt nok til å tillate at kommunen prioriterer små og ideelle private barnehager eller gjennomfører satsinger i enkelte områder av kommunen. Regjeringen er i gang med arbeidet med å løse disse utfordringene. I Prop. 82 L (2021–2022), som ble lagt frem for Stortinget før påske, har vi blant annet foreslått å gjeninnføre kommunenes mulighet til å holde særlig dyre barnehager utenom tilskuddsgrunnlaget for de private barnehagene. Dette vil gjøre det enklere for kommunene å tilpasse barnehagetilbudet ut fra lokale forhold og behov, og kan bidra til større økonomisk handlingsrom. Vi er også i gang med å vurdere andre elementer i finansieringssystemet for private barnehager, og vil komme tilbake til Stortinget med flere forslag til regelverksendringer så snart det lar seg gjøre. Dette er en helt nødvendig opprydning i barnehagesektoren, og ikke en «rasering» slik representanten beskriver det.

Selv om vi vil gi kommunene større kontroll over barnehagetilbudet, må jeg samtidig understreke at vi ikke ønsker et system hvor private barnehager gjennomgående får dårligere driftsvilkår. Halvparten av norske barn går i en privat barnehage. Vi vil ha et treffsikkert system som legger til rette for demokratisk styring, men vi skal også passe på at vi får et system som fungerer godt for de private barnehagene.