Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1891 (2021-2022)
Innlevert: 23.04.2022
Sendt: 25.04.2022
Besvart: 06.05.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Jeg viser til svar til meg, på spørsmål 1809, 21. april 2022 fra olje- og energiministeren. Her kommer det fram at departementet ikke har gjort noen klimavurdering av Breidablikk utbyggingen, selv om denne ble behandlet etter Høyesteretts klimadom fra desember 2020.
Hva er den juridiske begrunnelsen for at det ikke ble gjort noen klimavurdering av Breidablikk utbyggingen, all den tid den ble behandlet etter Høyesterettsdommen, og mener ministeren at dommen først trår i kraft etter at departementet har gjort sine vurderinger av den?

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Høyesterett i plenum avsa dom 22. desember 2020 i søksmålet fra Natur og Ungdom og Greenpeace mot staten v/Olje- og energidepartementet om vedtaket 10. juni 2016 om tildeling av nye utvinningstillatelser i Barentshavet i 23. konsesjonsrunde. Statens syn var at vedtaket var gyldig. Staten vant fram på alle punkter i alle tre rettsinstanser.
Søksmålet omhandlet ikke behandlingen om søknader og godkjenning av planer for utbygging og drift, men Høyesterett legger i premissene i dommen til grunn at forbrenningsutslipp i utlandet vurderes av myndighetene ved behandling av utbyggingsplaner. Dette for å vurdere om utbyggingen vil kunne få betydning for klima og miljø i Norge; domstolen slår fast at Grunnloven § 112 bare verner miljøet i Norge. Høyesterett uttalte videre i dommen at det er opp til myndighetene hvilke miljøtiltak som skal settes i verk for å sikre miljøet.
Domstolen påpeker videre at forbrenningsutslipp i utlandet er et generelt utslag av norsk petroleumsvirksomhet og petroleumspolitikk og at nettoeffekten av forbrenningsutslipp er et komplisert og omstridt tema – siden den er så nært knyttet til det globale markedet og konkurransesituasjonen for olje og gass. Det vises blant annet til at utslippene kan gå opp dersom gass blir erstattet av kull, og at kutt i norsk oljeproduksjon vil kunne bli erstattet av olje fra andre land. Det vises videre til at kvotesystemet EU ETS også vil ha påvirkning på nettoeffektene. Domstolen påpekte også at myndighetene vil ha både rett og plikt til å ikke godkjenne plan for utbygging og drift dersom situasjonen på utvinningsstadiet har blitt slik at en utbygging ville få en slik betydning for miljø og klima i Norge at det ville være i strid med Grunnloven § 112 å godkjenne utvinningen.
Høyesteretts dom i saken har ikke endret rettstilstanden, men tydeliggjør hva som bør vurderes før nye prosjekter kan godkjennes.
Når det gjelder innholdet i Grunnlovens § 112 skriver Høyesterett:

«… må Grunnlova § 112, når Stortinget har handsama ei sak, etter mi meining forståast som ein tryggingsventil. For at domstolane skal kunne setja til side eit lovvedtak av Stortinget, må Stortinget grovt ha sett til side pliktene sine etter § 112 tredje ledd. Dette same må gjelde ved andre stortingsvedtak og vedtak som Stortinget har samtykt til. Terskelen er fylgjeleg svært høg», og videre: «Ved forvaltningsvedtak som Stortinget ikkje har vore involvert i, vil Grunnlova § 112 ha relevans som moment ved lovtolkinga og som tvunge omsyn ved utøvinga av skjønnet.»

Høyesterett skriver også om Grl § 112 at

«…..ein ved gyldigheitssøksmål må ta utgangspunkt i det konkrete vedtaket. Dei ankande partane argumenterer ikkje innanfor slike rammer. Argumentasjonen er i stor grad knytt til den eksisterande petroleumsverksemda. Eit kjernepunkt for miljøorganisjonane er at Noreg må ta ein proporsjonalt større del av klimakutta enn andre land, både fordi me har produsert olje og gass som har ført med seg store utslepp, og fordi me har økonomisk kapasitet til det. Norge må difor, blir det hevda, kutte minst 60 pst i klimagassutslippa innan 2030. Miljøorganisasjonane gjer også gjeldande at fram til ligg føre eit detaljert rettsleg rammeverk og klimaregnskap, kan styresmaktene ikkje setja i gang utvinning i nye område. Det blir hevda at det i planverket må gå klart fram kva som er tolegransa – og at det må setjast i verk eit system som gjer at tolegrensa ikkje blir overskriden.
Eg kan vanskeleg sjå at domstolane ved prøvinga av enkeltvedtak kan stille opp slike spesifikke krav med grunnlag i Grl § 112. Argumentasjonen til miljøorganisasjonane inneber at sentrale delar av den norske petroleumspolitikken, med utvinning og eksport, blir sett på prøve. Desse synspunkta vil samstundes ramme seinare konsesjonsrundar og inneber langt på vet ei styrt utfasing av norsk petroleumsverksemd. Dette ligg det utanfor rammene av denne saka å ta stilling til».

Etter domsavsigelsen i Høyesterett foretok departementet en vurdering av om dommen tilsa en justering i saksbehandlingen av søknader om godkjenning av planer for utbygging og drift, og i tilfelle hvilke endringer som burde gjøres. Saksbehandlingen ble som følge av dette justert fra og med høsten 2021, da disse vurderingene var sluttført. I Meld. St. 11 (2021-2022) omtales dette.
PUD for Breidablikk-utbyggingen ble sendt inn 28. september 2020 og ble godkjent 29. juni 2021. Godkjenningen ble gitt før departementet hadde vurdert ferdig og tatt stilling til om høyesterettsdommen tilsa en justering av saksbehandlingen av søknader om godkjenning av planer for utbygging og drift. Det er således ikke gjort eksplisitte vurderinger som del av saksbehandlingen av denne saken.
At forbrenning av olje og gass produsert på norsk sokkel vil medføre CO2-utslipp har vært allment kjent i lang tid og har vært en tydelig del av debatten om norsk petroleums- og klimapolitikk i mange år. Stortinget har ved flere anledninger tatt stilling til forslag om hel eller delvis utfasing av norsk petroleumsvirksomhet på bakgrunn av de globale CO2-utslippene. Alle slike forslag er forkastet av et bredt politisk flertall. Stortinget har også tatt stilling til forslag om ikke å godkjenne nye utbyggingsplaner de har blitt forelagt på grunn av globale CO2-utslipp, jf. Innst. 240 S (2018-2019). Slike forslag har blitt stemt ned av et bredt politisk flertall.
Etter domsavsigelsen i desember 2020 har departementet justert saksbehandlingen. Fra høsten 2021 er muligheten for klimaendringer i Norge som kan følge av forbrenningsutslipp fra olje og gass produsert fra nye utbygginger eksplisitt utredet og vurdert av departementet som del av behandlingen av relevante planer for utbygging og drift. De vurderingene som er gjort vil fremover også synliggjøres ved vedtakene knyttet til søknader om godkjenning av nye planer for utbygging og drift.
Jeg kan på dette grunnlaget ikke se at det er forhold som gjør at godkjenningen av utbyggingsplanen for Breidablikk, eller andre utbyggingsplaner, ikke er gyldige.