Skriftlig spørsmål fra Tone Wilhelmsen Trøen (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1899 (2021-2022)
Innlevert: 25.04.2022
Sendt: 25.04.2022
Besvart: 04.05.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Tone Wilhelmsen Trøen (H)

Spørsmål

Tone Wilhelmsen Trøen (H): Hva vil regjeringen gjøre for å sikre fortsatt norsk produksjon av kritisk norsk smittevernutstyr og hva vil regjeringen foreta seg for å sikre at den innovasjonen fortsatt vil kunne produseres og være i viktig beredskap for eller andre helsekriser; mener statsråden nå det er på sin plass med en bindende strategi som understøtter norske arbeidsplasser og leveringssikkerhet, som skal være bindende for alle offentlige innkjøpere og som skal sikre at norske selskaper skal kunne opprettholde produksjon i Norge?

Begrunnelse

Da koronapandemien kom, hadde Norge behov for et forbedret beredskapslager. Noe av det viktigste var å få på plass et skikkelig åndedrettsvern som gir best beskyttelse mot farlige virus og bakterier. Flere norske bedrifter startet opp produksjon av dette og fikk avtaler med Sykehusinnkjøp og har bidratt til det nasjonale beredskapslageret. Det gjelder blant annet bedriften Uniqon på Stord som gjennom produktutvikling i samarbeid med FFI, Sintef og SIVA har produsert en ny type åndedrettsvern spesielt egnet for blant annet slike pandemier som Covid 19. I produksjonen ble det benyttet norskprodusert meltblown filterduk fra Naukatek, en fabrikk i Trondheim ble også etablert under pandemien. Denne er også avhengig av å levere sine produkt til produksjonen av åndedrettsvern hos Uniqon. Det jobber mange ansatte på Stord og i Trondheim.
Arbeiderpartiet og Senterpartiet var sterke pådrivere i Stortinget for nasjonal produksjon av smittevernutstyr og i skriftlig spørsmål nr. 330 (2020-2021) til daværende helseminister Bent Høie mente stortingsrepresentant Ingvild Kjerkol det var viktig at regjeringen legger en bindende strategi som understøtter norske arbeidsplasser og leveringssikkerhet og som skulle være bindende for alle offentlige innkjøpere. «Når Norge ber om hjelp når det står på som verst må også de offentlige innkjøpene legge til rette for at små norske produksjonsbedrifter skal kunne opprettholde egenproduksjon i Norge», var Kjerkols ordlyd i spørsmålet til statsråden.
Til tross for at regjeringen i januar 2022 bevilget 200 millioner kroner til økt innkjøp av åndedrettsvern og smittevernutstyr til nasjonalt beredskapslager, ser det nå ikke ut til å gi mulighet til å oppretthold norsk produksjon slik helseministeren tok til ordet for da hun var i opposisjon. Dermed er situasjonen at bedrifter som har startet produksjon av kritiske og unike produkter for vår beredskap, står i fare for å måtte stenge dørene igjen.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Det ble i mars 2020 opprettet en midlertidig nasjonal innkjøps- og distribusjonsordning for smittevernutstyr som gjaldt ut 2020. For 2022 er det bevilget 150 mill. kroner til drift, forvaltning, videre oppbygging og utvikling av nasjonalt beredskapslager av smittevernutstyr.
De regionale helseforetakene, ved Helse Sør-Øst RHF, forvalter lageret og står for anskaffelse av smittevernutstyret. Alle anskaffelser av smittevernutstyr til det nasjonale beredskapslageret for smittevernutstyr blir foretatt av Sykehusinnkjøp HF, som er et foretak som de fire regionale helseforetakene eier sammen.
Anskaffelsene skal skje i tråd med Lov om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven) og være basert på oppdaterte vurderinger av behovet, slik at kostnadene begrenses og det ikke kjøpes inn mer smittevernutstyr til det nasjonale beredskapslageret enn nødvendig. Videre skal anskaffelser gjøres slik at det ikke oppstår uønskede knapphetssituasjoner.
Det nasjonale beredskapslageret for smittevernutstyr inneholder åndedrettsvern, munnbind, hansker, øyebeskyttelse, smittefrakker og heldekkende dresser. Lageret skal ha et volum tilsvarende seks måneders pandemiforbruk. For å sikre en forsvarlig forvaltning av lageret er det viktig at det etableres en ordning hvor varebeholdningen rulleres og at materiale som kasseres gjennanskaffes.
Etter en gjennomgang av lagerbeholdningen i forbindelse med vurdering av mulige donasjoner til Ukraina, ser man at det for enkelte kategorier smittevernutstyr er til dels store overskudd sammenliknet med de ønskede beredskapsvolum. Produktene på det nasjonale lageret har dessuten en holdbarhet på inntil fem år, og det er derfor viktig at produktene på lageret i størst mulig grad blir rullert inn i helse- og omsorgstjenesten. Dette for å redusere kassasjon og med tanke på miljøet.
For å sørge for at det nasjonale beredskapslageret for smittevern har et kostnadseffektivt system med lavest mulig kassasjon som samtidig ivaretar beredskapsbehovet, utredes det hvordan lageret kan utvikles. Elementer som utredes er blant annet innkjøpssamarbeid, krav til beredskap i innkjøpsavtaler, eventuell nasjonal produksjon og avtaler om å kunne igangsette nasjonal produksjon. Dette er en del av oppdraget de regionale helseforetak fikk i foretaksmøtet 11. oktober 2021. Frist for de regionale helseforetak til å levere utredningen er 15. juni 2022.
Helsedirektoratet har videre fått i oppdrag å utrede mulig forskriftsfesting av krav til kommuner og regionale helseforetak/helseforetak om å sørge for tilgang til smittevernutstyr og personlig verneutstyr (PVU) ved å ha beredskapslager eller beredskapsavtaler med leverandører. Frist for denne leveransen er også 15. juni 2022.
På bakgrunn av innspillene fra de regionale helseforetak, Helsedirektoratet og andre aktører vil jeg i forbindelse med fremleggelsen Prop. 1 S (2022–2023) komme tilbake til hvordan det nasjonale lageret for smittevernutstyr foreslås utviklet videre og hvordan lageret kan sikres tilgang til nødvendig smittevernutstyr også i krisesituasjoner.