Hans Andreas Limi (FrP): Hvilke beregninger og tall for den enkeltes lønnsøkning, skatt av denne og økning i kostnadselementer som strøm, drivstoff og mat ligger til grunn for finansministerens svar i Stortingets spørretime 27. april hvor det ble opplyst at en gjennomsnittsfamilie med 1 mill. kroner i samlet lønn, etter Finansdepartementets beregninger vil sitte igjen med ca. kr. 14 700 i pluss i år som følge av lønnsoppgjøret?
Begrunnelse
En enkel beregning basert på at en familie med 1 mill. kr. i samlet inntekt får 1,1 % i generelt tillegg, 1,4 % i lokalt tillegg/lønnsglidning og et overheng på 0,9 % tilsier 34 000 kroner mer brutto i løpet av året. Fratrukket skatt på ca. 11 000 gir det en netto på kr. 23 000.
Finansministeren beregner kr. 13 000 i økte renteutgifter, tar høyde for økt strøm-, drivstoff- og matpris og får likevel til svar at familien sitter igjen med 14 700 «i pluss». Med 10 000 igjen etter skatt og renteøkning – før økte strøm, drivstoff- og matutgifter kan regnestykket vanskelig ses å gå opp.
Det vises også til beregningen av økte utgifter til de samme formålene beregnet av Storebrand og publisert i Nettavisen 9. mars, og som Finansdepartementet er kjent med fra tidligere spørsmål. Selv om man reduserer utgiftsøkningen på strøm i Storebrands regnestykke til ⅓ pga. utelatt hensyn til strømstøtten utgjør merkostnaden for en gjennomsnittsfamilie her til mat, drivstoff og strøm alene over 20 000 kr.