Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1952 (2021-2022)
Innlevert: 01.05.2022
Sendt: 02.05.2022
Besvart: 05.05.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Norge vil ha store problemer med å kunne innfri vårt kraftbehov frem mot 2050, uten store naturinngrep. Spesielt hvis regjeringen og flere av partiene fortsatt trumfer gjennom symbolsk klimapolitikk som elektrifisering av sokkelen og mer.
Hvordan vurderer statsråden kjernekraft i Norge som en alternativ energikilde for Norge framover, da spesielt de nyere teknologiene, og små modulære kjernekraftverk?

Begrunnelse

Norge trenger kraft. Oppgradering av eksisterende vannkraft, kan gi rundt 10-30 TWh ekstra. Behovet er anslått å kunne være opp mot 80 TWh og til og med høyere innen 2030, og kun utbygging av fornybar, variabel kraft vil gjøre oss mer sårbare for svingninger i været. Andre utslippsfrie energikilder, som geotermisk og kjernekraft, har blitt vurdert tidligere, men det er en god stund siden, under andre omstendigheter enn i dag. EUs vitenskapspanels nylige omfattende vurdering av kjernekraft som en grønn energikilde, som er minst like sikker som vindkraft gjør at Norge bør utrede potensial og mulighet for kjernekraft i Norge. Spesielt bør partiene som ivrer etter å bruke mest mulig kraft til elektrifisering, og som ikke ønsker regulering av krafteksporten, se på alternative kraftkilder for å fylle kraftbehovet.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Kjernekraft er en viktig del av kraftsystemet i flere europeiske land. Det gir en sikker grunnlast i et system som i økende grad går over til en kraftmiks med uregulerbar fornybar energi. For Norges del har vannkraften gitt, og gir oss fortsatt, den regulerbarheten som trengs for å levere kraften til forbrukerne når behovet er der.
Spørsmålet om å utvikle thoriumkraft i Norge og utvinne thoriumforekomstene vi har her i landet, har vært behandlet politisk flere ganger. Utnyttelse av kjernekraft ble grundig behandlet på 1970-tallet. Bygging av kjernekraft fikk ved behandlingen ingen støtte i Stortinget, og kjernekraft har siden da ikke vært noe reelt alternativ i den norske energiforsyningen. I 2008 kom det såkalte thoriumutvalget med en rapport om thorium i Norge. Utvalget var nedsatt av Norges forskningsråd på oppdrag fra Olje- og energidepartementet. I sin rapport fremholdt utvalget at kunnskapen om thoriumbasert energiproduksjon og geologien i Fensfeltet ikke var solide nok til å gi en endelig vurdering av utnyttelse og bruk av thorium i Norge.
For denne Regjeringen er det ikke aktuelt å gå videre med planer for kjernekraft i den norske kraftforsyningen. Norge har fortsatt et stort teknisk potensial for økt fornybar kraftproduksjon, forutsatt at kraftprisene gir grunnlag for lønnsom utbygging og drift, og at de negative effektene for miljø, landskap og allmenne interesser er akseptable.
Regjeringen har nedsatt en energikommisjon som skal vurdere det langsiktige behovet for energi, med mål om at Norge fortsatt skal ha et overskudd på kraft. Regjeringen har videre gitt kommisjonen i oppdrag å beskrive hvilke forhold som er av betydning for å utløse ny kraftproduksjon og vurdere potensialet og mulighetene for faktisk utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsom ny produksjonskapasitet i Norge. Kommisjonen er bedt om å vurdere de viktigste konflikttemaene i utbygging av ny kraftproduksjon og om det er tiltak som kan bidra til å ivareta eksterne effekter.