Skriftlig spørsmål fra Roy Steffensen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1987 (2021-2022)
Innlevert: 05.05.2022
Sendt: 05.05.2022
Besvart: 13.05.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Roy Steffensen (FrP)

Spørsmål

Roy Steffensen (FrP): Hvordan ser resultatet ut for det samme regnestykket, alle andre forutsetninger enn netto inntekt etter skatt uendret, for tilsvarende familie med netto inntekt 500 000, 600 000, 700 000, 800 000 og 900 000?

Begrunnelse

Det vises til finansministerens nå etter hvert kjente regnestykke som konkluderer med at en vanlig familie med netto inntekt etter skatt på 1 mill. kroner sitter igjen med et positivt bidrag etter årets lønnsoppgjør på 14 700 kroner etter at økte utgifter til rente, strøm, drivstoff og mat er dekket.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Det er 2,5 millioner ulike husholdninger i Norge. Regnestykket som det vises til i spørsmålet, gjelder for en gjennomsnittlig barnefamilie med barn i skolealder.

Husholdninger som er i jobb, ligger an til reallønnsvekst i år. I tillegg øker sysselsettingen kraftig, noe som bidrar sterkt til vekst i husholdningenes lønnsinntekter. I Revidert nasjonalbudsjett 2022 anslås veksten i husholdningenes disponible realinntekt til 1,2 pst. i 2022.

Ulike husholdninger vil ha tilpasset seg på ulike måter, og vil dermed oppleve ulike utfall av situasjonen vi nå står i. I regneeksemplet ble det tatt utgangspunkt i en gjennomsnittshusholdning med en inntekt etter skatt på 500 000 kroner for hver av foreldrene. Det gir liten mening å sette opp et typeeksempel med lavere lønn, men med like høye utgifter i kroner til å betjene lån, og betale for mat, drivstoff, strøm og andre varer og tjenester som i det opprinnelige regnestykket. En slik familie ville gå i underskudd i utgangspunktet og ville uansett måttet gjøre tilpasninger for å få ned utgiftene.

Dersom det i stedet legges til grunn en forutsetning om uendrede andeler brukt til å betjene lån og betale for mat, drivstoff, strøm og andre varer og tjenester, vil lønnsinntekten vokse mindre regnet i kroner, mens alle øvrige utgifter også vil vokse tilsvarende mindre. Hovedpoenget som beregningen er ment å illustrere, vil således ikke endre seg: En brattere renteoppgang vil føre til økte kostnader for svært mange familier i Norge. Derfor må vi vise disiplin og holde igjen på den offentlige pengebruken i en situasjon med mangel på arbeidskraft og tiltakende inflasjon. Det er vårt viktigste bidrag til en trygg økonomi.