Skriftlig spørsmål fra Bård Ludvig Thorheim (H) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2049 (2021-2022)
Innlevert: 12.05.2022
Sendt: 13.05.2022
Besvart: 23.05.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

Bård Ludvig Thorheim (H)

Spørsmål

Bård Ludvig Thorheim (H): Vannmagasinbeholdningen i Norge er på et kritisk lavt nivå og minkende tilgang på russisk gass kan forverre den europeiske energisituasjonen.
Hvilke tiltak har regjeringen truffet eller hatt til vurdering siden i fjor høst for å sikre forsyningssikkerheten av strøm for husholdninger og industri?

Begrunnelse

Samtidig med den kraftige prisoppgangen på strøm i Norge i fjor høst, bygde Russland opp en stor militær styrke rundt Ukraina. Både medlemmer av regjeringen og analytikere pekte på at en russisk invasjon var et sannsynlig scenario og at det ville få betydning for den europeiske energisituasjonen og dermed også det norske strømmarkedet.
Gitt denne kunnskapen og svært lave nivåer i vannmagasinene for årstiden allerede i desember i fjor, er det naturlig at regjeringen har gjort vurderinger omkring forsyningssikkerhet for de ulike fremtidsscenariene. Situasjonen må kunne betegnes som ekstraordinær.
I henhold til energilovens paragrafer 6 og 9 kan regjeringen iverksette beredskapstiltak eller rasjonering for å opprettholde forsyningssikkerhet eller gjenopprette en normalsituasjon, når en ekstraordinær situasjon tilsier det.
Så spørsmålet er hvilke tiltak regjeringen har truffet eller hatt til vurdering fra i fjor høst frem til i dag for å sikre forsyningssikkerheten også i et verstefallsscenario for den europeiske energisituasjonen i lys av krigen i Ukraina.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Situasjonen i det europeiske kraftmarkedet har den siste tiden vært ekstraordinær med svært høye kraftpriser i Europa og i sørlige deler av Norge. Bakgrunnen for de høye prisene i Sør-Norge er hovedsakelig høye priser på kull, gass og CO2 i Europa, samt hjemlige forhold som lav fyllingsgrad i norske magasiner. Russlands militære angrep på Ukraina har økt usikkerheten i markedene og bidratt til økte priser.
Fyllingsgraden i norske magasiner ligger nå på om lag 21 pst. noe som er nær historisk minimum målt de siste 20 årene. Magasinfyllingen er lavest i Sør-Norge, og er på normale nivåer i Midt- og Nord-Norge. Vi er nå i perioden like før vårsmeltingen starter og det er normalt at magasinfyllingen nå er på det laveste før det fylles opp igjen.
NVE har siden i fjor høst hatt økt overvåkenhet over kraftsituasjonen og følger utviklingen nøye. Mitt departement har tett dialog med NVE om kraftsituasjonen. I lys av økt usikkerhet i kjølvannet av Russlands militære angrep på Ukraina har vi bedt NVE vurdere kraftsituasjonen mot og gjennom neste vinter, og om det er behov for å vurdere tiltak, i lys av ulike scenarier for utviklingen.
Statnett er systemansvarlig og gjør også fortløpende vurderinger av kraftsituasjonen i Norge. Vurderingene er basert på statistiske data om tilførsel av vann (tilsig) til magasinene i de ulike regionene, magasinfylling, forventet forbruk og importkapasitet. Statnett bruker en skala med fem trinn for å karakterisere kraftsituasjonen, fra normal (grønn) til rasjonering (svart). Statnett vurderer nå situasjonen som normal og sannsynligheten for rasjonering som liten.