Skriftlig spørsmål fra Roy Steffensen (FrP) til finansministeren

Spørsmål

Roy Steffensen (FrP): På Facebook er det mange som har meninger om mangt, og av og til kommer det spørsmål det kan være verdt å løfte opp. Eksempelvis skrev en Trygve Slagsvold Vedum dette 7. juni 2018: "Hvorfor skal vanlige folk ta regninga for regjeringen? Nå har vi bensin- og dieselpriser på over 16 kroner, og mer utenfor byene. Dette rammer de som ikke har andre alternativer til transport!" Dette synes jeg var et veldig godt spørsmål, og denne Facebook-brukeren fortjener et svar.
Hva vil statsråden svare Trygve nå som prisen har vært over 26 kr?

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Jeg synes prisene på drivstoff nå er høye og forstår at mange håper at prisen snart går ned igjen. Det har gått snart fire år siden 7. juni 2018. På disse fire årene har vi gått gjennom en pandemi og det har brutt ut krig i Europa. Dette har bidratt til global og sterk prisøkning på energi. I Norge merker vi dette bl.a. gjennom økte drivstoffpriser.
De økte drivstoffprisene skyldes ikke økte avgifter. I 2018 var de samlede særavgiftene på fossil bensin 6,33 kroner per liter. I 2022 er de 6,73 kroner per liter. I 2018 var de samlede særavgiftene på fossil diesel 5,08 kroner per liter. I 2022 er de 5,57 kroner per liter. Til sammenlikning har konsumprisen økt med 11,7 prosent fra juni 2018 til april 2022. Drivstoffavgiftene er dermed reelt sett lavere nå enn de var i 2018.
Jeg ser at noen mener at avgiftene bør reduseres når prisene er høye, siden reduserte avgifter i første omgang vil kunne bidra til prisreduksjoner. Endringer i skatte- og avgiftsregler som svekker inntektssiden av statsbudsjettet og ikke motsvares av utgiftsreduksjoner, vil isolert sett innebære et økt underskudd som må finansieres med en overføring fra Statens pensjonsfond utland, det vil si økt bruk av oljepenger. En avgiftsreduksjon er slik sett å regne som en ekspansiv økonomisk politikk.
Selv om en avgiftsreduksjon kan gi en umiddelbar nedgang i prisen, vil en slik politikk kunne forsterke lønns- og prispresset i økonomien lenger frem. Det vil øke risikoen for høyere renter raskere enn vi nå har i utsikt. Det er den store trusselen for de fleste i Norge i dag, og vi kunne gi større utslag i folks privatøkonomi.
Den økte kjøpekraften som avgiftsreduksjonen isolert sett bidrar til, kan føre til at Norges Bank må sette opp renten mer eller raskere enn de nå ser for seg: «Blir det utsikter til mer varig høy prisvekst, kan renten bli satt raskere opp enn renteprognosen i forrige pengepolitiske rapport tilsier», skrev sentralbanken i sin pressemelding om rentebeslutning 5. mai 2022. Eventuelle tiltak i møte med høye priser må derfor prioriteres innenfor en samlet ansvarlig økonomisk ramme og vurderes i de ordinære budsjettene.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Roy Steffensen (FrP) til finansministeren

Spørsmål

Svar