Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2179 (2021-2022)
Innlevert: 27.05.2022
Sendt: 30.05.2022
Rette vedkommende: Næringsministeren
Besvart: 09.06.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Regjeringen jobber med å forhandle fram en frihandelsavtale med Kina.
Hvilke krav til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø, bedriftenes samfunnsansvar og god offentlig forvaltning vil regjeringen stille overfor Kina i denne avtalen?

Begrunnelse

Reaksjonene har sterke etter at Aftenposten og 13 andre mediehus tirsdag publiserte nye bilder og dokumenter fra kinesiske fangeleirer i Xinjiang, som viser systematiske overgrep og menneskerettighetsbrudd mot uigurer. Opptil halvannen million uigurer og andre fra minoritetsbefolkningen kan ha vært internert i disse leirene på det meste, ifølge opplysninger Aftenposten har innhentet.
På regjeringens nettsider fremgår det at regjeringen, i forhandlinger om frihandelsavtaler, vektlegger temaer som menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø, bedriftenes samfunnsansvar og god offentlig forvaltning. Det hadde derfor vært interessant å vite hvilke slike temaer regjeringen vektlegger i de pågående forhandlingene med Kina om en frihandelsavtale.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Arbeidet med frihandelsavtalen startet allerede i 2008. Mye har skjedd i verden siden det. Når det gjelder forhandlingene har det vært fremgang det siste året, men det er foreløpig for tidlig å si noe om når et avtaleutkast eventuelt kan ferdigstilles. Vi er opptatt av å vurdere
dette bredt og bruke den tiden vi trenger for å ivareta våre interesser. Russlands folkerettsstridige krig i Ukraina vil selvsagt kunne påvirke fremdriften i arbeidet og de generelle vurderingene vi gjør. Vi tar menneskerettighetssituasjonen i Kina på stort alvor, og tar jevnlig opp vår bekymring i møter med kinesiske myndigheter. Dette var tema blant annet da statsminister Støre snakket med Kinas statsminister Li Keqiang i slutten av april Ettersom forhandlingene fremdeles pågår vil det ikke være riktig av meg å redegjøre i detalj for status for forhandlingene på enkeltområder. Som vanlig i internasjonale forhandlinger er ingenting avtalt før alt er avtalt. Norske forhandlingsmål og -posisjoner er de samme overfor Kina som i andre frihandelsforhandlinger, enten Norge forhandler bilateralt eller sammen med de øvrige EFTA-land.
Menneskerettigheter og bedrifters samfunnsansvar skal reflekteres i fortalen til frihandelsavtalene vi inngår. Med hensyn til menneskerettigheter legges det opp til at partene bekrefter sine internasjonale forpliktelser, herunder FNs menneskerettighetserklæring og FN-pakten. Med hensyn til bedrifters samfunnsansvar, legges det opp til at partene anerkjenner viktigheten av dette, samt av at bedrifter oppfordres til å følge relevante internasjonale retningslinjer og prinsipper. Norge ønsker omfattende forpliktelser om handel og miljø i frihandelsavtalen, i tråd med klima- og miljøbestemmelsene i Norges øvrige frihandelsavtaler. Dette inkluderer forpliktelser om håndheving av egen lovgivning på miljøområdet, samt om ikke å senke beskyttelsesnivået for å oppnå en konkurransefordel sammenlignet med produsenter hos
motparten eller for å tiltrekke seg investeringer. Videre har Norge vektlagt å innta bestemmelser om blant annet handel og bærekraftig skogforvaltning, klimaendringer, fiskeri og havbruk samt naturmangfold. Det tas sikte på å inngå en avtale mellom partenes arbeidsdepartementer om arbeidstakerrettigheter, slik Sveits også har gjort. Det forhandles om felles målsetninger og ambisjoner innenfor arbeidslivsstandarder og anstendig arbeidsliv, samt forpliktelser knyttet til ratifisering av ILOs kjernekonvensjoner. Samarbeid vil være en sentral del av avtalen. I likhet med Norges øvrige frihandelsavtaler legges det i tjenestekapittelet opp til å innta forpliktelser knyttet til god forvaltningsskikk som gir generelle føringer for saksbehandling av eksempelvis lisenssøknader og godkjenning av yrkeskvalifikasjoner.
En eventuell frihandelsavtale vil, i likhet med Norges øvrige frihandelsavtaler, ikke sette begrensninger for adgangen til å innføre reguleringer av hensyn til forbruker- eller miljøbeskyttelse, kvalifikasjonskrav knyttet til enkelte tjenester, arbeidstakerrettigheter eller
andre samfunnsmessige hensyn.