Skriftlig spørsmål fra Lene Westgaard-Halle (H) til statsministeren

Dokument nr. 15:2331 (2021-2022)
Innlevert: 13.06.2022
Sendt: 14.06.2022
Rette vedkommende: Fiskeri- og havministeren
Besvart: 22.06.2022 av fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran

Lene Westgaard-Halle (H)

Spørsmål

Lene Westgaard-Halle (H): Hva har endret seg fra den tid statsministeren selv var utenriksminister i 2010, da hans departement vurderte det dithen at Norge ikke kan stille krav til lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolk på EØS-registrert skip i fast kystfart, og frem til i dag?

Begrunnelse

Regjeringen la nylig frem forslag til ny lov om norsk lønn i norske farvann og på norsk sokkel. Det har under flere tidligere regjeringer vært utredet hvorvidt særegne norske bestemmelser i norsk farvann kan være i strid med Norges folkerettslige og EØS-rettslige forpliktelser, blant annet i den tiden da statsministeren var Norges utenriksminister.
Jeg viser i den forbindelse til brev av 3. juni 2010, “Skipsfart. Allmenngjøring av tariffavtaler for sjøfolk på utenlandske skip som opererer i fast norsk kystfart eller mellom norske havner og installasjoner på norsk kontinentalsokkel”, sendt til daværende Nærings og handelsdepartementet (NHD) fra Utenriksdepartementet (UD).
I brevet ber NHD UD foreta en vurdering av folkerettslige regler av betydning for et eventuelt initiativ for allmenngjøring av tariffavtaler for sjøfolk på utenlandske skip som operer mellom norske havner, eller mellom norske havner og installasjoner på norsk kontinentalsokkel.
Utenriksdepartementet konkluderer i brevet med følgende: “Det klare utgangspunktet ser således ut til å være at man ikke kan stille krav til lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolk på EØS-registrert skip i fast kystfart. Dette innebærer at man heller ikke kan stille krav til lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolk på skip som omfattes av bilaterale skipsfartsavtaler som gir rett til kystfart på MFN basis. (Most Favoured Nation)”
Det vil derfor være nyttig om statsministeren kan redegjøre for hvorfor han har endret sine juridiske vurderinger vedrørende dette spørsmålet siden 2010, da han var statsråd i det departementet som foretok vurderingen over, og hvorfor regjeringens nye juridiske grunnlag ikke er i strid med Norges folkerettslige og EØS-rettslige forpliktelser.

Bjørnar Skjæran (A)

Svar

Bjørnar Skjæran: Det vises til spørsmål fra representanten Lene Westgaard-Halle til statsministeren som han har bedt meg svare på.
Det framgår av Hurdalsplattformen at regjeringen vil innføre et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann og på norsk sokkel, herunder for offshoreflåten. Videre framgår det at regjeringen vil ta kampen for den norske arbeidslivsmodellen gjennom å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen, og i de situasjoner der norsk arbeidslovgivning og tariffavtaler blir utfordret, drive aktivt politisk arbeid i EØS-samarbeidet.
I norske farvann og på norsk sokkel er det i dag en høy andel utenlandske skip innen kystfarten, cruise og visse offshore-segment, der de ansatte har et lønnsnivå som til dels ligger betydelig lavere enn norsk nivå. Av skip som seiler mer enn 10 dager i Norge (i 2019) var 23 prosent registrert i NOR- og har norsk lønn. Godstransporten langs kysten domineres av utenlandske skip, og antallet tonnkilometer fraktet med NOR flaggede skip har falt det siste tiåret. En TØI-rapport publisert i november 2020 viser at NOR-skip har gått fra å stå for 28 prosent av tonnkilometer i norske havner i 2010 til 22 prosent i 2019. Det vil si at 1/5 av transportarbeidet innenriks går med norske lønns- og arbeidsvilkår.
Lite har blitt gjort for å sikre rettferdige lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann de siste årene. I 2005 innførte daværende kommunalminister Erna Solberg en endring i utlendingsforskriften som ga unntak fra kravet om arbeidstillatelse for utenlandske sjøfolk på utenlandsregistrert skip som frakter gods eller passasjerer mellom norske havnet. Stoltenberg-regjeringen gjeninnførte kravet om arbeidstillatelse fra 1. mai 2010 som del av sine handlingsplaner mot sosial dumping. Krav om arbeidstillatelse har imidlertid ikke medført et rettferdig arbeidsliv, og utviklingen under Solberg-regjeringen har vært langt fra tilfredsstillende. Denne regjeringen har derfor foreslått å innføre norske lønns- og arbeidsvilkår. Som del av utredningen i forkant av lovarbeidet ble det utarbeidet eksterne rapporter som viser at det er store lønnsforskjeller mellom sjøfolk fra Norge, EU/EØS og resten av verden. Lønnsforskjellene er størst blant underordnet mannskap i fraktefarten, der sjøfolk fra utenfor EU/EØS anslagsvis har ca. en tredjedel av lønnen til en norsk sjømann.
Regjeringen ønsker å utnytte det handlingsrommet som finnes, og utforske og utvikle det der rettstilstanden er uavklart.
Stortinget ba i anmodningsvedtak nr. 1101 (2016-2017) Solberg-regjeringen om å utrede muligheten for å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel. Utredningen skulle blant annet klargjøre kyststatens handlingsrom i norske farvann og på norsk sokkel uten å komme i konflikt med flaggstatsprinsippet. Lovforslaget som nå er på høring følger opp Stortingets anmodningsvedtak 834–837 (2020-2021) og Hurdalsplattformens punkt om å innføre et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann og på norsk sokkel, herunder for offshoreflåten, og anbefalinger fra et partssammensatt maritimt utvalg, nedsatt av Solberg-regjeringen høsten 2020 (Holmefjordutvalget).
Regulering av lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel har vært en politisk viktig sak gjennom flere regjeringer, og forholdet til folkeretten og EØS-retten har vært utredet flere ganger.
Nærings- og fiskeridepartementet anskaffet en ekstern utredning som ble levert av Wikborg Rein og Oslo Economics i 2019. LO, Sjømannsforbundet og Sjøoffisersforbundet fikk parallelt utarbeidet en annen utredning, med samme mandat, skrevet av ansatte ved Nordisk institutt for sjørett. Også denne utredningen ble levert i 2019.
Disse utredningene konkluderer med at det finnes et juridisk handlingsrom for å regulere lønns- og arbeidsvilkår om bord på utenlandske skip i norske farvann og på norsk sokkel. Det er imidlertid utarbeidet andre betenkninger i ettertid som viser at det er ulike oppfatninger om hvor stort dette handlingsrommet er, spesielt knyttet til EØS-registrerte skip i fast kystfart.
Som representanten viser til, konkluderte UD i brev av 3. juni 2010 med at «Det klare utgangspunktet ser således ut til å være at man ikke kan stille krav til lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolk på EØS-registrert skip i fast kystfart». Siden den gang har nye og grundige utredninger blitt foretatt, og hovedkonklusjonen er, som det framgår av høringsbrevet, at lovforslaget berører områder der rettstilstanden er uavklart, dvs. at teksten kan tolkes på ulike måter og at rekkevidden ikke er avklart i EU- eller EFTA-domstolen. Dette gjelder bl.a. tolkningen av kabotasjeforordningens art. 3 om «spørsmål med hensyn til besetning», som eventuelt kan være til hinder for regulering av lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolk på EØS-registrert skip i fast kystfart.
Mitt syn er at formålet regjeringen ønsker å oppnå, nemlig å beskytte arbeidstakere til sjøs, er et tungtveiende hensyn som rettferdiggjør innføringen av et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel. Slik lovforslaget er utformet, vil Norge fortsatt ha et åpent marked for skipsfartstjenester, men hensynet til beskyttelse av arbeidstakere vil vies større plass enn det som er tilfellet i dag. Min vurdering er at det lovforslaget som nå er sendt på høring, er i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser og i tråd med EØS-retten.