Skriftlig spørsmål fra Tor André Johnsen (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2343 (2021-2022)
Innlevert: 14.06.2022
Sendt: 14.06.2022
Besvart: 22.06.2022 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Tor André Johnsen (FrP)

Spørsmål

Tor André Johnsen (FrP): Er samferdselsministeren fornøyd med BaneNOR sitt forslag om at bygging av tilsving og krysningsspor på Kongsvinger- og Solørbanen, samt flytting og utvidelse av den sterkt overbelasta tømmerterminalen på Nordsenga skrinlegges?

Begrunnelse

Da FrP var i regjering vedtok vi «Godspakka». Det var en helhetlig plan for utbygging av jernbane i Norge. En plan som både ville bidradd til bedre jernbanetilbud for næringslivet og for folk flest. Spesielt for tømmernæringa og for å få mer gods fra vei til bane, hadde vi offensive planer for bygging av flere og lengre krysningsspor, nye tømmerterminaler og elektrifisering av deler av Røros- og Solørbanen. Skognæringa var så fornøyd og uttalte at deres næring aldri hadde opplevd en tilsvarende satsing, som det vi la opp til. «Godspakka» er nå byttet ut med mindre ambisiøse «effektpakker». Med dagens regjering så er det bråstopp for videre satsing på samferdsel. Det kom ikke som en overraskelse at en sosialistisk regjering bestående av Ap/Sp, med støtte fra SV, ikke ønsker å prioritere å videreføre FrP sin historiske satsing på å bygge nye, sikre og trygge 4-felts motorveier. Men det vil være meget overraskende om Ap, Sp og SV ikke engang prioriterer jernbane, siden disse partiene alltid har fremstilt seg som jernbanepartier. Men det er tydeligvis forskjell på ord og handling. Nå får vi snart beviset på om det Ap, Sp og SV har sagt, når det gjelder satsing på jernbane, er tom retorikk, valgflesk og uforpliktende medieoppslag eller om de vil sørge for å gjennomføre vedtatte planer for Nodsenga og Glåmdalsregionen. Nylig kunne vi lese i Glåmdalen at BaneNOR foreslår at t.o.m. flytting og utbedring av den sterkt overbelasta tømmerterminalen på Norsenga skrinlegges. Dette er ikke bare meget skuffende. Det er virkelig alvorlig. Skrinleggingen av Norsenga planene betyr også at planene om tilsving og krysningsspor skrinlegges. Det vil ikke bidra til å flytte gods fra vei til bane, ikke bidra til å legge til rette for bedre rammevilkår for skognæringa og det vil heller ikke bidra til et bedre passasjertogtilbud for folk flest. Totalt sett så er disse signalene fra BaneNOR meget alvorlig både for folk flest, næringslivet og det grønne skifte. Om Ap/Sp regjeringen ønsker å beholde et snev av troverdighet, når det gjelder satsing på jernbane, så må de gi klar instruks til BaneNOR om å gjennomføre planene for å flytte Norsenga, samt bygge tilsving og krysningsspor på Kongsvinger- og Solørbanen. En eventuell skrinlegging av disse planene strider både mot behovene.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Bane NOR opplyser at de ikke har foreslått å skrinlegge bygging av tilsving, kryssingsspor eller ny tømmerterminal i Kongsvingerområdet. Bane NOR har derimot besluttet å undersøke om det er mulig å øke terminalkapasiteten i Kongsvingerområdet uten å måtte etablere en helt ny tømmerterminal. Det er derfor startet et internt utredningsarbeid for å se på muligheten for å optimalisere Kongsvinger stasjon og Norsenga tømmerterminal. Hensikten med arbeidet er å undersøke om det er mulig å øke terminalkapasiteten i Kongsvingerområdet til en lavere investeringskostnad. Målet er å finne en bedre og mer effektiv løsning, som løser utfordringene på en bedre måte enn det som tidligere er foreslått.
Ifølge Bane NOR har foretaket kommunisert at dersom man kan øke terminalkapasiteten på Norsenga, så vil behovet for en tilsving mellom Solør- og Kongsvingerbanen og etablering av nytt kryssingsspor på Granli også måtte vurderes på nytt. Bane NOR har etablert en dialog med berørte næringsaktører og Kongsvinger kommune, og opplyser at de vil fortsette denne dialogen fremover.
Regjeringen vil føre en offensiv jernbanepolitikk og legge til rette for at jernbanen kan ta en større andel av godstrafikken. I NTP 2022-2033 ble det innført et porteføljestyringssystem som legger til rette for at Bane NOR ikke låses til konkrete løsninger for tidlig. Bane NOR kan optimalisere og lete etter muligheter for å øke den samfunnsøkonomiske lønnsomheten til prosjektene. Dette vil bidra til at vi får mer for pengene og bruker ressursene våre mer effektivt. Incentiver til mer effektiv ressursbruk blir stadig viktigere i lys av det økonomiske handlingsrommet i budsjettene ser ut til å reduseres i årene fremover.