Skriftlig spørsmål fra Irene Ojala (PF) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:2366 (2021-2022)
Innlevert: 16.06.2022
Sendt: 17.06.2022
Besvart: 24.06.2022 av landbruks- og matminister Sandra Borch

Irene Ojala (PF)

Spørsmål

Irene Ojala (PF): Ser statsråden utfordringene ved disse skjevhetene, og vil statsråden i det videre sikre en mer rettferdig kostnadskompensasjon for bøndene?

Begrunnelse

Det vises til brev av 15.06.22 til Landbruks- og matminister Sandra Borch:
Flere bønder i nord har tatt kontakt med Pasientfokus i forbindelse med landbruksoppgjøret. Bøndene har prøvd å finne ut av landbruksoppgjørets kompensasjonsordning. De som driver med små sauebruk har ofte betraktelig lavere inntekt enn de som driver med melkeproduksjon.
Sauebønder i Finnmark sier at det stort sett prisøkningen på gjødsel som blir dekket, men ikke kostnadsveksten på andre utgifter på gården.
Eksempel fra sauebruk i Varanger viser hvordan dette slår skjevt ut. Bønder som hadde økonomi til å kjøpe kunstgjødsel høsten 2021 får samme kompensasjon som de som ikke hadde økonomi sist høst, men måtte kjøpe all kunstgjødsel i vår.
En bonde sendte meg kopi av to fakturer på kunstgjødsel. En fra 2021, den andre fra 2022. Prisen på 40 sekker kunstgjødsel i 2021 kostet 124 000-, mens i år har bonden betalt 252 000 for 38 sekker. Det vil si mer enn en dobling av prisen.
Som kompensasjon får bonden til sammen 96 455 kroner, hvorav drøyt 40 000 skal kompensere økte gjødselkostnader. Resterende skal dekke annen prisøkning på for eksempel diesel/olje, kraftfor og plast/nett.
Ser vi nærmere på nevnte fakturaer, ser vi at høsten 2021 kostet kunstgjødsel 5.- per kilo. Mens prisen i vår (2022) er på 11 kr. pr. kilo. Det betyr at noen får omtrent gratis gjødsel i år. Årets jordbruksoppgjør forsterker forskjellene innad i landbruket. Det var kanskje ikke meningen?
Ordningen oppleves svært urettferdig, Den bonden som kjøpte gjødsel i vår får kompensert ca. halvparten av kostnaden, mens naboen som kjøpte gjødsla i fjor høst får kompensert alt.
I følge jordbruksoppgjøret skal bonden få full kostnadskompensasjon, men dette stemmer altså ikke, fordi sauebøndene har betydelig kostnadsøkning også etter at kompensasjonen er utbetalt.
En bonde sammenligner årets landbruksoppgjør med strømstøtten - og mener at strømstøtten er mer rettferdig innrettet i forhold til kostnadskompensasjonen i jordbruksoppgjøret. Bonden stiller et viktig spørsmål: ville det vært riktig at folk i Finnmark, som har lav strømregning, skulle fått samme strømstøtte som de som bor sørpå.

Sandra Borch (Sp)

Svar

Sandra Borch: Den 16. mai 2022 ble det inngått jordbruksavtale mellom staten og jordbruksorganisasjonene. Den isolerte effekten av avtalen er økte inntektsmuligheter for bøndene tilsvarende 3 568 mill. kroner i 2022 og 7 360 mill. kroner i 2023, som summert gir 10 928 mill. kroner. Denne jordbruksavtalen er ekstraordinær av flere grunner; både rammens størrelse og at den gir økte inntektsmuligheter ut over kronemessig lik utvikling som for andre grupper, men også at det er gitt budsjettøkninger inneværende år (2022) for å kompensere svakere utvikling enn det som ble lagt til grunn ved Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret i 2021.
På flere viktige kostnadsposter opplevde jordbruket vesentlig høyere kostnadsøkning enn det som ble lagt til grunn i jordbruksoppgjøret i 2021. Det gjelder flere kostnadsposter, og ikke bare kunstgjødsel. I oktober 2021 ble det etter tilleggsforhandlinger bevilget økte tilskudd tilsvarende 754 mill. kroner. Kostnadene steg imidlertid mer enn det som ble lagt til grunn høsten 2021, og partene i jordbruksoppgjøret var enige om at inntektssvikten i 2022, sammenlignet med forutsetningene i 2021, kan beregnes til 2 400 mil. kroner. Som vist i avsnittet over, gir den inngåtte avtalen økte inntektsmuligheter i 2022 tilsvarende 3 568 mill. kroner, eller nesten 1 200 mill. kroner mer enn den rene kompensasjonen.
De økte inntektsmulighetene i 2022 er en kombinasjon av økte målpriser tilsvarende ca. 1 200 mill. kroner, økte tilskudd tilsvarende ca. 2 060 mill. kroner, samt endret verdi av jordbruksfradraget tilsvarende ca. 300 mill. kroner. Økningene i målpriser og tilskudd for 2022 har partene utformet innenfor de eksisterende ordningene på en slik måte at man har fått en så god fordelingseffekt som mulig.
Jordbruksavtalen er et rammeverk som selvstendige næringsutøvere tilpasser seg innenfor. Det vil alltid være sånn at noen kommer bedre ut enn gjennomsnittet, mens andre kommer dårligere ut. Det er ikke noe mål for landbrukspolitikken å innføre særskilte tilskudd for alle kostnadsposter. Norske bønder er selvstendige næringsutøvere som tar egne beslutninger for sin virksomhet, både når det gjelder kostnader og markedsmuligheter. Jeg vil minne om at den inngåtte jordbruksavtalen er signert av begge jordbruksorganisasjonene. Avtalen inneholder større økninger i inntektsmulighetene enn noen gang, i en tid med helt spesielt stor kostnadsøkning. Dette viser at regjeringen prioriter det norske jordbruket svært høyt.