Spørsmål

Geir Jørgensen (R): Hvor mye penger er hittil brukt på planlegging og innløsing av eiendom for hvert av de to prosjektene E39 Ådland-Svegatjørn inkl. Hordfast og E18 Ramstadsletta-Slependen-Nesbru (Vestkorridoren etappe 2 og 3), hvor mye penger er det antatt at planlegging og innløsning totalt vil koste for hvert av de to prosjektene og hvor stort er innsparingspotensialet ved å stanse dem raskt, heller enn å vente til investeringsbeslutning/byggestart før de stanses?

Svar

Jon-Ivar Nygård: E18 Ramstadsletta – Slependen – Nesbru er etappe 2, mens E18 Nesbru – Drengsrud utgjør etappe 3 av E18 Vestkorridoren. Det ble varslet oppstart av reguleringsplanarbeidet for etappe 2 E18 Ramstadsletta – Slependen – Nesbru i mai 2021. Forventede planleggingskostnader for denne delstrekningen er 205 mill. 2022-kr. Pr. juni 2022 er det påløpt 97,4 mill. kr. For etappe 3 Nesbru - Drengsrud har ikke arbeidene med reguleringsplan startet opp og ingen kostnader har påløpt.
På E39 Ådland-Svegatjørn startet arbeidet med statlig reguleringsplan høsten 2020. Arbeidet pågår. Forventede reguleringsplanleggingskostnader for strekningen er 796 mill. 2022-kr. Pr juni 2022 er det påløpt 499 mill. kr. Grunnerverv gjennomføres med grunnlag i vedtatt reguleringsplaner og omfanget av grunnerverv på strekningene er derfor ikke kjent.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av samferdselsprosjekter i forslag til statsbudsjett for 2023.

Tilleggssvar

Tillegg til svar på spørsmål 2460/2022
Jeg viser til spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 2460/2022, oversendt fra Stortingets president 24. juni 2022, og mitt svar på dette av 1. juli 2022.
I spørsmålet ble jeg bl.a. bedt om å redegjøre for hvor mye penger det var brukt på planlegging for de to prosjektene E18 Ramstadsletta–Slependen–Nesbru (Vestkorridoren etappe 2 og 3) og E39 Ådland–Svegatjørn inkl. Hordfast. Svaret mitt på spørsmålet hadde fokus på kostnader i samband med reguleringsplanlegging. Jeg velger gjennom dette tilleggsvaret å gi et mer ufyllende svar på spørsmålet.

E18 Vestkorridoren

Når det gjelder E18 Vestkorridoren, der etappe 2 er strekningen Ramstadsletta–Nesbru og etappe 3 er strekningen Nesbru–Drengsrud, bygger dagens reguleringsplan på henholdsvis kommunedelplan for ny E18 Vestkorridoren, Lysaker–Slependen (godkjent i Bærum kommune i 2014) og kommunedelplan for E18 Slependen¬–Drengsrud (godkjent i Asker kommune i 2016). I forbindelse med kommunedelplanene i perioden 2003–2017 er det brukt om lag 110 mill. 2022-kroner. Planlegging av nytt transportsystem til Oslo fra vest har pågått i flere tiår før 2003 med utredning på forskjellige konsepter og strekninger. Det foreligger ikke samlet oversikt over forbruk fra denne perioden.

E39 Ådland–Svegatjørn inkl. Hordfast

Styringsmål for prosjektet E39 Ådland–Svegatjørn inkl. Hordfast er fastsatt til 38 472 mill. 2021-kroner inkl. mva (40 380 mill. 2022-kroner). Statens vegvesen har per 30. september 2022 brukt til sammen 1 488 mill. 2022-kroner inkl. mva til planarbeid på prosjektet. Av dette utgjør:

- Statlig kommunedelplan (vedtatt i 2019) 938 mill. 2022-kroner inkl. mva
- Statlig reguleringsplan (under utarbeiding) 558 mill. 2022-kroner inkl. mva

Totalt er det brukt ca. 3,7 % av prognosen for sluttkostnad på kommunedel- og reguleringsplanarbeid, noe som er innenfor rammer for prosjekter i denne størrelsesorden. Forventet kostnad for reguleringsplanarbeidet for strekningen er 796 mill. 2022-kroner. Statens vegvesen legger opp til å videreføre arbeidet med reguleringsplan på prosjektet i 2023. Etaten har foreløpig lagt opp til å benytte om lag 80–100 mill. kroner til dette formålet i 2023.
Kostnadene til reguleringsplan omfatter i tillegg til planlegging av vei, tunneler og bruer også registreringsarbeid innenfor naturmangfold, jordsmonnkartlegging, kulturarv/arkeologi, grunnforhold og skredfare. Reguleringsplanarbeidet har gitt en optimalisering av veglinja, samtidig som den tekniske usikkerheten i prosjektet har blitt redusert. I tillegg har det blitt arbeidet med løsninger og tiltak for de to bruløsningene over hhv. Bjørnafjorden og Langenuen, som igjen bidrar til å øke sikkerheten rundt kostnadsanslaget i prosjektet.
Videre har Statens vegvesen startet et arbeid med å kartlegge og vurdere redusert standard i prosjektet. Dette arbeidet vil bli lagt frem for Samferdselsdepartementet med en faglig anbefaling fra Statens vegvesen om videre planarbeid.