Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2483 (2021-2022)
Innlevert: 27.06.2022
Sendt: 28.06.2022
Besvart: 30.06.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): Hvordan vil statsråden forsikre seg om at tilbudet til mennesker med helse og rusutfordringer blir bedre i spesialisthelsetjenesten etter avviklingen av fritt behandlingsvalg, og kan statsråden garantere at antall behandlingsplasser vil være lik eller høyere etter avvikling?

Begrunnelse

Å avvikle fritt behandlingsvalg vil innebære å avvikle flere hundre døgnplasser i rus og psykiatri og bryter mot tidligere vedtak i Stortinget og imot føringene i helseforetakenes oppdragsbrev for 2022. Konsekvensene av forslaget vil være at 34 godkjente behandlingsinstitusjoner innenfor rus og psykiatri, risikerer å miste sin finansiering, noe som medfører usikkerhet for over 500 behandlingsplasser.
Stortinget har vedtatt å stanse nedbyggingen av døgnkapasiteten innenfor rus og psykiatri. Undertegnede er bekymret for at helseforetakene ikke vil klare å sikre tilsvarende kapasitet dersom fritt behandlings valg avvikles.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Det er svært viktig å både sikre gode tjenester og tilstrekkelig kapasitet i spesialisthelsetjenesten til behandling av pasienter med ruslidelser og psykisk helseutfordringer. Jeg mener regjeringens forslag om å avvikle ordningen med fritt behandlingsvalg vil kunne bidra til nettopp dette. Ordningen med fritt behandlingsvalg har hverken oppnådd formålet om å få ned ventetidene eller gjort helsetjenesten mer effektiv, samtidig som ordningen har betydelige negative konsekvenser. De offentlige sykehusene brukte over 500 millioner kroner på å betale fritt behandlingsvalg-leverandører i 2021. Dette er ressurser de får beholde når ordningen avvikles, og som kan brukes til å styrke tilbudet i de offentlige sykehusene eller til å inngå samarbeid med private gjennom langsiktige avtaler hvor behandlingskvalitet for pasientene vektlegges.
De regionale helseforetakene har et lovpålagt ansvar for å oppfylle befolkningens rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, ved å tilby tjenester enten fra egne helseforetak eller etter avtale med private virksomheter. Opphøret av ordningen fritt behandlingsvalg skal derfor ikke gå utover pasientene. De skal fremdeles få oppfylt sine rettigheter.
De regionale helseforetakene har etter spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a ansvaret for å sørge for at det til enhver tid er tilstrekkelig behandlingskapasitet til å yte nødvendige spesialisthelsetjenester til befolkningen i regionen. Departementet har i 2022 gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å påse at pasienter som mottar behandling hos private leverandører gjennom godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg får videreført det tilbudet de har behov for når ordningen avvikles. De regionale helseforetakene må vurdere hvilke tiltak som er nødvendige for å ivareta dette ansvaret, inkludert vurdere hva som skal leveres av egne helseforetak eller av private leverandører gjennom nye anskaffelser.
Jeg har videre understreket betydningen av nettopp dette overfor de regionale helseforetakene i Oppdragsdokument 2022 - tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 115 S (2021-2022) av 23. juni d.å.:

«De regionale helseforetakene skal vurdere hvorvidt godkjente virksomheter i fritt behandlingsvalg-ordningen i dag leverer tjenester som oppfyller et viktig nasjonalt eller regionalt behov og påse at slike tjenester også i fremtiden gjøres tilgjengelige».

Jeg viser for øvrig til mitt svar på spørsmål nr. 2473 fra stortingsrepresentant Alfred Jens Bjørlo.