Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2517 (2021-2022)
Innlevert: 30.06.2022
Sendt: 01.07.2022
Besvart: 05.07.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Hvordan vil energiministeren stanse kraftprodusentene fra å eksportere som før, med rekordlav fyllingsgrad som resultat, og er han villig til å stille strengere krav til minstestand med regulering av eksporten som mulig konsekvens?

Begrunnelse

NVE rapporterer ukentlig om tilstandene i magasinene våre. Denne våren har vi sett kritisk lave nivåer flere steder. Direktøren i NVE, Kjetil Lund, advarte nylig i et innlegg i Aftenposten (27. juni) om at kraftprodusentene må være sitt ansvar bevisst. Statnett har også slått alarm. I et brev til NVE, som Nettavisen har publisert (30. juni), varsler de om såkalte SAKS-tiltak (svært anstrengte kraftsituasjoner). Dette kan innebære alt fra nedstenging av industri, til rasjoneringstariffer og rullerende blackout.
Gjennom en rekke spørsmål det siste året, har Rødt etterlyst handling fra regjeringen for å sørge for god nok forsyningssikkerhet, levende vassdrag og rimelige priser. I et svar på skriftlig spørsmål (1. mars) understreket Marte Mjøs Persen at regjeringen «har varslet at vi ønsker å ha en dialog med EU og Storbritannia for å undersøke om det er mulig å unngå lange perioder med ren eksport i perioder med lav magasinfylling, av hensyn til forsyningssikkerhet». I svar på skriftlig spørsmål (28. april) svarte Terje Aasland blant annet følgende:

«Regjeringen følger nøye med på utviklingen og har bedt NVE vurdere mulige konsekvenser for det norske kraftsituasjonen, i lys av mulige scenarioer for utviklingen framover. Jeg mener det vil være uklokt å konkludere før disse vurderingene er på plass.»

Tallene for eksport og fyllingsgrad er tydelige nok: Nivåene er lave. Det er på tide å begynne konkludere. Likevel risikerer vi altså at kraftprodusentene fortsetter å maksimere profitten, samtidig som NVE og Statnett varsler drastiske tiltak som følge av energiknapphet. Det dreier seg med andre ord om perioder med ren eksport og lav magasinfylling, for å sitere Mjøs Persen, mens NVE er bekymret for mulige konsekvenser for den norske kraftsituasjonen, for å sitere Terje Aasland. Om lag 90 prosent av all kraftproduksjonen er offentlig eid, og Statkraft er en av produsentene.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Jeg forstår veldig godt at kraftsituasjonen er noe som opptar folk. Magasinfyllingen i Sør-Norge er på et nær historisk minimum, og det ligger an til høye strømpriser også den kommende vinteren.
Kraftsituasjonen 2021-2022 har vært preget av krevende forhold i energimarkedene i Europa og etter hvert også utfordrende værforhold i deler av Norge. Derfor har jeg sammen med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fulgt situasjonen nøye, og ba allerede i april NVE om å gjennomføre en analyse av mulige utfall for kraftsituasjonen inn mot kommende vinter.
NVE har nå levert sin vurdering av forsyningssikkerheten i Norge fremover. NVE vurderer sannsynligheten for ressursknapphet neste vinter som lav på nåværende tidspunkt. Men dette vil blant annet avhenge av nedbørsforhold, tilsig av vann fra snøsmelting og importmuligheter.
Energimyndighetene vil derfor fortsette å overvåke situasjonen løpende, og departementet og direktoratet vil sammen gjøre en ny vurdering av situasjonen over sommeren. Det skal ikke være tvil om at vi umiddelbart vil gjennomføre tiltak dersom det blir vurdert som nødvendig.
Kraftprodusentene har et stort og viktig samfunnsoppdrag. De forvalter naturressurser som utgjør både vår kortsiktige og langsiktige energisikkerhet. Det er et oppdrag jeg forventer de tar på største alvor. I lys av årets spesielle situasjon er det viktig for meg å være tydelig på produsentenes ansvar for å forvalte ressursene våre på en god og forsvarlig måte, til det beste for samfunnet. Også vassdrags- og energidirektøren understreket dette nylig i et møte med kraftprodusentene. Samtidig er det stor forskjell i de ulike magasinenes egenskaper og mulighet til å spare vann i ulike deler av året. Normalt er det kraftprodusentene som kjenner sine egne magasiner best, og er nærmest til å vurdere hvordan de kan disponeres.
Utover de umiddelbare vurderingene av den løpende situasjonen, vil jeg også vise til at Regjeringen nå gjør en grundig gjennomgang av kraftsituasjonen 2021-2022 med tanke på risiko for liknende situasjoner i årene framover og vurderingen av tiltak. Her vurderes blant annet tiltak som krav til magasinfylling og eksportbegrensninger. Dette arbeidet er godt i gang, og regjeringen vil komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2023.
Alle restriksjoner vi evt. legger på magasinene er med på å redusere fleksibiliteten i kraftsystemet vårt. Eksportbegrensninger vil, i tillegg til juridiske problemstillinger, kunne ha virkninger for kraftsystemet som vi ikke overskuer i dag. Jeg mener det derfor er klokt å vente på utredningene før vi trekker konklusjoner om mer varige tiltak, som også må kunne virke i svært ulike situasjoner i kraftforsyningen.