Skriftlig spørsmål fra Roy Steffensen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:2526 (2021-2022)
Innlevert: 30.06.2022
Sendt: 01.07.2022
Besvart: 05.07.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Roy Steffensen (FrP)

Spørsmål

Roy Steffensen (FrP): Basert på finansministerens anslag – hvor mange flere vil ha problem med å betale for drivstoff når prisen er 27 kr/liter, og mener finansministeren at behov for avbøtende tiltak er høyere nå enn i 2018?

Begrunnelse

I 2018 mente finansministeren at mange ville ha problemer med å betale for drivstoff ved en bensinpris på 16- 17 kr/liter. Jeg antar at finansministeren da hadde gjort regnestykker slik at han hadde belegg for sitt utspill. Siden da har drivstoffprisene økt betydelig, og er nå ofte 10 kroner høyere pr. liter.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Jeg vil starte med å si at situasjonen vi nå står i er noe både jeg og regjeringen tar på største alvor. Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022 har ført til global prisøkning på en rekke varer, herunder drivstoff. Prisutviklingen signaliserer økende ressursknapphet og vil bidra til å redusere forbruket av varer med økt pris. Jeg ser med uro på de ekstreme prisnivåene vi nå ser og hvordan folk sliter med internasjonale prissjokk. Vi ser dette skape utfordringer over hele verden med uro i flere land. Høye drivstoffpriser fører til at husholdninger må redusere bilkjøringen og at noen bedrifter må redusere aktiviteten eller øke prisene sine.
Dette skjer samtidig som norsk økonomi er i en markert høykonjunktur. Arbeidsledigheten er på det laveste nivået siden 2008. Sysselsettingen har økt markant de siste månedene, og andelen sysselsatte i befolkningen er på det høyeste nivået siden 2009. Det er økende utfordringer med å rekruttere arbeidskraft i mange bransjer. Antall ubesatte stillinger er på et rekordhøyt nivå.
Regjeringen har måttet bruke de store pengene på midlertidige koronatiltak, strømstøtte, styrking av den sivile og militære beredskapen og mottak av personer på flukt fra Ukraina. For å unngå at finanspolitikken skal bidra til å øke presset i økonomien, har regjeringen lagt vekt på å finne inndekning for de økte utgiftene, uten å gjennomføre velferdskutt eller store skatte- og avgiftsøkninger. Dersom presset i økonomien øker ytterligere, for eksempel på grunn av en for ekspansiv økonomisk politikk, kan renten måtte settes opp mer enn det som er varslet.
Eventuelle tiltak i møte med høye drivstoffpriser må prioriteres innenfor en samlet ansvarlig økonomisk ramme og vurderes i de ordinære budsjettene. Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2023 gjøre grep som sikrer skatte- og avgiftslette for de med mindre og vanlige inntekter. Dette vil vi komme tilbake til i høst. Vi vil også i denne budsjettprosessen vurdere grep som kan håndtere den krevende situasjonen i næringslivet.