Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2539 (2021-2022)
Innlevert: 30.06.2022
Sendt: 01.07.2022
Besvart: 08.07.2022 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Når ble det bestemt at kun lokalt ansatte ved den norske ambassaden i Kabul ansatt etter september 2014 skulle få beskyttelse av Norge, og hva begrunnes dette med?

Begrunnelse

Da sikkerhetssituasjonen i Afghanistan drastisk endret seg for omtrent et år siden, og frem til Taliban tok makten i landet i august 2021, evakuerte Norge ansatte ved den norske ambassaden i Kabul. Dette gjaldt også de lokalt ansatte afghanerne.
En gruppe tidligere lokalt ansatte ved den norske ambassaden i Kabul har fått beskjed fra norske myndigheter om at det er videre planer om å evakuere lokalt ansatte som ble ansatte etter september 2014. De som var ansatte før da og som tidligere har jobbet for ambassaden blir holdt utenfor disse planene. Tilsvarende evakuerte forsvaret kun de som var ansatte på tidspunktet for evakueringen, men ikke for de som hadde jobbet for det norske forsvaret før 2017.
Tidligere ansatte beskriver en hverdag preget av frykt for egen sikkerhet og eget liv, og ikke minst for sine familier. Taliban har aktivt gått etter folk som har jobbet for fremmede land i Afghanistan, inkludert for Norge. Mange har måttet forlate sine hjem og gått i dekning i frykt for hva som kan skje med dem dersom Taliban får tak i dem.
Norge og norske myndigheter har et ansvar for å beskytte de som har jobbet for Norge i Afghanistan – også før 2014. Den norske ambassaden i Kabul åpnet i desember 2001. Derfor ønskes det svar fra statsråden om hvorfor det ikke foreligger planer for de som var lokalt ansatte før september 2014 og de som tidligere har arbeidet for den norske ambassaden i Kabul.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: I forbindelse med avslutningen av NATO-operasjonen Resolute Support Mission sommeren 2021, ble det besluttet at lokalt ansatte i Forsvaret og ved den norske ambassaden i Kabul, og deres nærmeste familiemedlemmer, kunne få opphold i Norge. Opphold for Forsvarets lokalansatte kunne håndteres i tiden frem mot Forsvarets uttrekning av Afghanistan, mens overføringen av de lokalansatte ved ambassaden ble iverksatt da beslutningen om midlertidig lukking av ambassaden ble fattet. Totalt ble det gitt oppholdstillatelse til 115 personer under denne ordningen for Forsvarets og ambassadens lokalansatte.
Regjeringen besluttet i februar 2022 å etablere en begrenset søknadsbasert ordning for overføring til Norge av tidligere lokalt ansatt personell av norske myndigheter i Afghanistan. Ordningen er felles for Forsvarets og ambassadens lokalansatte og håndteres innen rammen av kvoten for overføringsflyktninger. Den søknadsbaserte ordningen gjelder for personer som har hatt et direkte ansettelsesforhold med det norske forsvaret eller ambassaden etter 31.12.2014, det vil si i perioden med Resolute Support Mission, og som ellers fyller vilkårene i instruksen.
En begrenset søknadsbasert ordning ble valgt etter at Regjeringen hadde vurdert ulike alternativer. Det ble bl.a. lagt vekt på at det ved gjennomføring av slike overføringer fra Afghanistan ikke er mulig å gjennomføre intervjuer av søkerne, og saksbehandlingen må utelukkende baseres på skriftlig informasjon fra søkerne. Dette gir særlige utfordringer knyttet til identitetsavklaring og verifisering av informasjon om personene, jf. bl.a. at det er over syv år siden operasjonen International Security Assistance Force (ISAF) ble avsluttet. Et særlig poeng er dessuten at personene som mottar overføring under søknadsordningen vil fortrenge kvoteflyktninger fra Afghanistan og andre deler av verden som har et avklart og dokumentert beskyttelsesbehov.
Mens det på tidspunktet hvor Taliban overtok makten i landet var det stor usikkerhet om utviklingen av sikkerhetssituasjonen, har denne i tiden etterpå vært forholdsvis stabil. Den humanitære situasjonen er derimot vanskelig, og særlig kvinner og jenter har fått det verre, særlig med den siste tidens innstramminger fra Talibans side. Videre er situasjonen for menneskerettsforsvarere, kvinneaktivister og sivilsamfunnsaktører vanskelig. Regjeringen fortsetter å prioritere afghanere fra disse kategoriene på kvoten for overføringsflyktninger.