Skriftlig spørsmål fra Mímir Kristjánsson (R) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:2542 (2021-2022)
Innlevert: 30.06.2022
Sendt: 01.07.2022
Besvart: 07.07.2022 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Mímir Kristjánsson (R)

Spørsmål

Mímir Kristjánsson (R): Hvor mange overtredelsesgebyrer har blitt delt ut de siste fem årene, og hvor mange av disse selskapene har fått nye vedtak om stans, pålegg eller overtredelsesgebyr - spesifiser gjerne med selskapsnavn og størrelse på gebyret?

Begrunnelse

Aftenposten har avdekket livsfarlige forhold på byggeplassene til hyttegiganten FH Entreprenør. Sommeren 2019 ila Arbeidstilsynet selskapet en bot på en million kroner.
Lovbruddene fortsatte etter at selskapet hadde fått boten. De brøt ifølge Aftenposten loven i alle fall 15 ganger til, selv om selskapet lovet å skjerpe seg. Hele 15 ganger stoppet Arbeidstilsynet selskapets byggeplasser på grunn av “overhengende fare for liv og helse“.
Aftenposten har også avdekket at Arbeidstilsynet lot FH Entreprenør slippe et nytt overtredelsesgebyr på 800 000 kr, fordi de allerede hadde fått et gebyr på en million kroner for lovbrudd begått tidligere, i perioden 2014-2019.
Arbeidstilsynet konkluderte med at ytterligere gebyrer ikke ville ha preventiv effekt på hytteselskapet. Dette har fått jusprofessor Christoffer C. Eriksen til å reagere kraftig. Han sa til Aftenposten at:

«Hvis det foreligger gjentagelse, er det et argument for at man skal gi overtredelsesgebyr. Dette har Arbeidstilsynet snudd helt på hodet».

Arbeidsmiljøloven sier også at gjentatte lovbrudd er grunnlag for å gi gebyr. Jusprofessoren mener at Arbeidstilsynet har feiltolket loven.
Arbeidsministeren har også vært på banen og var overfor Aftenposten tydelig på at Arbeidstilsynet skal gi strengere og flere bøter, nettopp i slike saker med gjentagelse, hun sa at slike lovbrudd må få konsekvenser. Videre sa ministeren at det er viktig at Arbeidstilsynet utnytter det handlingsrommet de har blitt gitt og at de har fått signaler om å gjøre nettopp det. Aftenposten spør hva som vil skje hvis de ikke gjør det, Mjøs Persen svarer at:

«Så er det noe vi må følge opp».

Nylig konkluderte Arbeidstilsynets direktør at hun ikke vil granske egen praksis og stiller seg helt og fullt bak beslutningen om å slette gebyret de hadde varslet at selskapet skulle få på grunn av livsfarlige forhold på byggeplassene.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Jeg viser innledningsvis til svar på spørsmål nr. 2541/2022 om tilsvarende tema.
Arbeidstilsynets innsats rettes mot de mest risikoutsatte næringene. Bygg og anlegg er derfor den næringen der Arbeidstilsynet gjennomfører flest tilsyn. Arbeidstilsynet har ulike virkemidler til rådighet i sin kontrollvirksomhet. Overtredelsesgebyr er bare ett av disse. I tillegg kommer pålegg, tvangsmulkt og stansing. Arbeidstilsynet gir også veiledning og informasjon om hvordan regelverket skal forstås og etterleves.
Arbeidstilsynet fikk hjemmel til å gi overtredelsesgebyr i 2014. Det ble ved lovvedtakelsen satt en beløpsbegrensning på 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (1,67 mill. kr. i dag). Dette har særlig med rettssikkerhet og forutberegnelighet å gjøre, og er i tråd med forvaltningslovens krav om at det skal settes et tak for slike administrative sanksjoner.
I begynnelsen var Arbeidstilsynet opptatt av å utvikle legitimitet i sin praksis, og det ble gitt få overtredelsesgebyrer. I 2017 og 2018 økte gebyrbruken betydelig. I pandemiårene 2020 og 2021 gikk gebyrbruken noe ned, men samlet har Arbeidstilsynet så langt vedtatt overtredelsesgebyr for 210 millioner kroner.
Arbeidstilsynet har opplyst om at de i perioden 2017 til og med første halvår 2022 har vedtatt 2279 overtredelsesgebyr, fordelt på 2119 virksomheter. Av disse 2119 virksomhetene har 333 (16 prosent) fått nye vedtak om pålegg,136 (6,4 prosent) fått nye vedtak om stans på grunn av overhengende fare og 120 (5,7 prosent) fått nye vedtak om overtredelsesgebyr.
I perioden 2017–2021 var det kun 6 prosent av varslede overtredelsesgebyr som likevel ikke ble vedtatt. Tallene gir følgelig ikke noe grunnlag for å påstå at Arbeidstilsynet ofte erfarer nye brudd etter ilagt gebyr, eller at Arbeidstilsynet har som praksis å unnlate å vedta varslede gebyr.
Jeg vil også presisere at det fremgår av Hurdalsplattformen at regjeringen vil øke Arbeidstilsynets bruk av overtredelsesgebyr. I Arbeidstilsynets tildelingsbrev for 2022 er det derfor presisert at Arbeidstilsynet skal legge til grunn en streng reaksjonsbruk ut fra alvorlighetsgrad, og i større grad benytte overtredelsesgebyr når forholdene tilsier det. Bruk av reaksjoner skal innrettes slik at det i størst mulig grad bidrar til økt etterlevelse hos virksomheter som bryter regelverket. Overtredelsesgebyrenes størrelse skal gjenspeile dette.