Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2576 (2021-2022)
Innlevert: 05.08.2022
Sendt: 05.08.2022
Besvart: 12.08.2022 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Når klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn inngikk ny fireårsavtale med Enova i desember 2020 ble mål om energisparing utelatt fra avtalen.
Kan statsråden spesifisere hvor mye prosjekter som Enova har gitt tilsagn til etter at ny avtale trådte i kraft 1. januar 2021 vil øke kraftforbruket i Norge?

Begrunnelse

Energifondet Enova SF ble i sin tid etablert som et statlig fond for klima, fornybar energi og energiomlegging og har som formålsparagraf

«å bidra til å nå Norges klimaforpliktelser og bidra til omstillingen av lavutslippssamfunnet».

Noe av grunnlaget for opprettelsen av Enova SF er å finne i Ot.prp. nr. 35 (2000–2001) Om lov om endringar i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av energi m.m. (energilova). Bakgrunnen for opprettelsen beskrives på følgende vis i proposisjonen:

«Hovudutfordringa i energipolitikken er å syte for ei effektiv og sikker energiforsyning innanfor dei rammer som miljøkrava set. Regjeringa sin strategi for omlegging av energiforbruk og energiproduksjon er å vere i forkant av marknadsutviklinga. Tiltaka retta mot energisparing, mindre bruk av el til oppvarming og ny miljøvennleg energiproduksjon skal medverke til å sikre framtidsretta energiløysingar og skal gi utviklinga i energisektoren ei ny retning.» (s. 8)

Dette er et godt utgangspunkt både for energieffektivisering og for å satse på nye, fossilfrie energikilder som for eksempel solkraft.
Vi ønsker at det spesifiseres hvor mye kraftetterspørselen øker med prosjekter Enova har gitt tilsagn til for reduserte ikke-kvotepliktige klimagassutslipp, og for prosjekter rettet mot teknologiutvikling og innovasjon.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Enovas formål er å bidra til å nå Norges klimaforpliktelser og bidra til omstillingen til lavutslippssamfunnet. Samtidig er det i styringsavtalen lagt til grunn at det er en tett kobling mellom energisystemet og utslippsreduksjonene som må til i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Elektrifiseringen, særlig i transportsektoren, krever tilkobling av mye nytt forbruk til kraftnettet. Et godt utviklet energisystem er dermed viktig for å muliggjøre raske og effektive utslippskutt. Enova har ikke lenger eget delmål knyttet til energi, men skal fremdeles finne gode løsninger som tar hensyn til behovet for et effektivt energisystem.
De nødvendige utslippsreduksjonene som må gjennomføres de kommende årene krever i mange tilfeller at fossil energi byttes ut med elektrisitet. Gjennom støtte til senfase teknologiutvikling og tidligfase markedsintroduksjon bidrar Enova til denne omstillingen. Samtidig som Enova støtter prosjekter som bidrar til utslippsreduksjoner, er Enova opptatt av at elektrifiseringen skjer på en energieffektiv måte.
Når Enova regner på energiresultatene av prosjektene de støtter, beregner de endret elektrisitetsbruk som differansen mellom prosjektet som blir gjennomført, og alternativet til prosjektet. Enova beregner at prosjekter de har støttet i 2021 og så langt i 2022 har medført en nettoøkning i årlig strømbruk på om lag 900 GWh. Dette er i all hovedsak som følge av konvertering fra bruk av fossilt drivstoff i transportsektoren og havbruk til bruk av strøm, og konvertering fra fyringsolje og gass til bruk av varmepumper i industrien. I tillegg kommer konvertering av om lag 350 GWh i årlig bruk av fossilt drivstoff, til hydrogen og strøm i innovative skip. Hvor mye strøm det vil kreve er i stor grad avhengig av hvilken energikilde som vil bli benyttet i hydrogenproduksjonen og derfor vanskelig å anslå med sikkerhet.
Enova har også en betydelig innsats rettet mot effektivisering og konvertering av el til andre fornybare energikilder brukt til oppvarming i husholdningene, samt støtte til fornybar energiproduksjon i husholdningene, i hovedsak solceller. For 2021 og så langt i 2022 er dette beregnet å medføre en reduksjon i strømbruken med 50 GWh per år.
I tillegg har Enova satsinger rettet mot å redusere uttaket av elektrisk effekt og øke fleksibiliteten i energisystemet. Prosjekter støttet i 2021 og hittil 2022 vil bidra til å redusere effektuttak med om lag 640 MW. Det tilsvarer om lag halve effekten levert fra Norges største vannkraftverk – Kvilldal kraftverk.
I mange konverteringsprosjekter handler prosjektet vel så mye om å gjøre prosessene mest mulig energi- og ressurseffektive slik at behovet for energi reduseres. For eksempel er det i maritime anvendelser avgjørende å redusere energibehovet gjennom eksempelvis effektive skrog og generell energieffektivisering for at det i det hele tatt skal være praktisk og økonomisk mulig å ta i bruk batterier eller hydrogen. Effektiv energi- og ressursbruk er en forutsetning for omstilling til lavutslippssamfunnet og det bidrar Enova til.