Skriftlig spørsmål fra Marie Sneve Martinussen (R) til finansministeren

Dokument nr. 15:2589 (2021-2022)
Innlevert: 05.08.2022
Sendt: 08.08.2022
Besvart: 15.08.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Marie Sneve Martinussen (R)

Spørsmål

Marie Sneve Martinussen (R): Hvordan vil finansministeren håndtere Oljefondets eierskap i banker som Ukraina anklager for å bidra til Russlands krigsforbrytelser?

Begrunnelse

Ukrainske myndigheter hevder navngitte storbanker i USA og Europa bidrar til krigsforbrytelser ved å finansiere selskaper som har tette bånd til den russiske staten eller handler olje fra Russland. Ukrainske myndigheter uttaler at de vil stevne selskapene for Den internasjonale straffedomstolen. Firmaene skal også utelukkes fra alt gjenoppbyggingsarbeid i Ukraina.
Oljefondet har ifølge sin egen oversikt (oppdatert 31/12/21) investert i samtlige av bankene som anklages – totalt 77 milliarder kroner i aksjer og 39 milliarder i rentepapirer. Blant bankene finner vi to av Oljefondets største aksjeposter.

1. JPMorgan Chase & Co (USA):
Oljefondet har en eierpost på 35 milliarder kroner og rentepapirer for 15 milliarder. JPMorgan bestyrer et fond (Russian Securities PLC) som sitter på eierskap i Gazprom, Sberbank og Rosneft. Gir lån til Vitol, et nederlandsk tradingselskap som handler russisk olje.

2. HSBC Holdings PLC (UK):
Oljefondet har en eierpost på 31,5 milliarder kroner og rentepapirer for 7,9 milliarder. HSBC eier poster i Rosneft og Gazprom, de statlige, russiske olje og gass-selskapene.

3. Citigroup Inc. (USA):
Oljefondet har en eierpost på 7,6 milliarder kroner og rentepapirer for 10,3 milliarder. Citigroup gir lån til den russiske olje- og gasskjempen Lukoil og til Vitol, et nederlandsk tradingfirma som handler russisk olje.

4. Crédit Agricole (FR):
Oljefondet har en eierpost på 2,7 milliarder kroner og rentepapirer for 5,7 milliarder. Crédit Agricole har eierskap i Rosneft og Gazprom, de statlige, russiske olje og gass-selskapene.

Finansministeren ba NBIM trekke Oljefondet ut av Russland kort tid etter at landet invaderte Ukraina. Som verdens største statlige investeringsfond er det imidlertid en risiko for at fondet finansierer russisk krigføring og krigsforbrytelser via mellommenn.
Det taler for at NBIM gjør en grundig gjennomgang av sin portefølje og følger opp Ukrainas anklager. Med sine eierposter (hele 2,9 % av HSBC) er NBIM godt posisjonert til å kreve svar fra selskapenes ledelse. Det er viktig å komme til bunns i om selskapene Oljefondet har investert i rett og slett ikke kan kvitte seg med russiske aksjer i dagens situasjon, eller om eierpostene deres, og kreditten de gir, bidrar til reelle fordeler for Russland.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: De spørsmålene representanten Sneve Martinussen tar opp er viktige og relevante. Det har siden krigen brøt ut vært en høy prioritet for den norske regjeringen å bistå Ukraina, både gjennom å innføre og håndheve sanksjoner og gjennom direkte humanitær og militær støtte. Etterlevelse av sanksjonene mot Russland er et viktig virkemiddel for å hindre den russiske evnen til krigføring i Ukraina.
Etter at Russland invaderte Ukraina 24. februar 2022 besluttet regjeringen umiddelbart å innføre sanksjoner mot Russland. Sanksjonene er siden den første pakken ble annonsert på pressekonferanse 27. februar utvidet i flere runder, og det er nå omfattende og strenge sanksjoner mot den russiske staten, russiske foretak og russiske enkeltpersoner. Enkelte kritiske sektorer, som eksempelvis visse typer telekommunikasjon og deler av energimarkedet, er dekket av særskilte sanksjoner. Det er også en rekke hviterussiske selskaper og personer som er listeført for å unngå omgåelser av sanksjonene. Ett av hovedmålene med sanksjonene er å hindre tilførsel av kapital og kreditt til den russiske staten, som kan understøtte krigføringen i Ukraina. Sanksjonene hindrer imidlertid ikke russiske selskaper i å handle med foretak i land som ikke har sluttet seg til sanksjonene, og der betalingsstrømmene ikke går via valuta eller land som er sluttet til sanksjonene.
Finansdepartementet besluttet 28. februar at alle Statens pensjonsfond utlands (SPUs) investeringer i finansielle instrumenter utstedt av russiske foretak eller stat skulle fryses med umiddelbar virkning og at fondets investeringsunivers ikke lenger skulle omfatte Russland. Videre ba departementet om at Norges Bank skulle utarbeide en plan for nedsalg av aksjene. Norges Bank viste i brev 15. mars til at det russiske aksjemarkedet var stengt og at banken vil komme tilbake med en plan for gjennomføring av nedslaget når markedsforholdene er mer normalisert. Russiske myndigheter har fortsatt ikke gjenåpnet for at utenlandske investorer kan selge sine aksjer på den russiske børsen, og det er heller ikke mulig å gjøre opp handler i russiske verdipapirer. Internasjonale foretak som eide russiske aksjer da krigen i Ukraina startet kan dermed fortsatt ikke avhende russiske aksjer eller andre russiske verdipapirer. Gjennom eksisterende eierskap vil derfor internasjonale foretak indirekte kunne bli eksponert for handlinger i de foretakene der de har eierandeler i Russland.
Et av de viktigste virkemidlene i eierstyringen for internasjonale eiere er stemmegiving på generalforsamlingene. Norges Bank vurderte i forkant av vårens generalforsamlinger om de kunne stemme i russiske selskaper. For å etterleve sanksjonene som Norge har sluttet seg til, besluttet Norges Bank ikke å stemme på generalforsamlingen i selskaper som var listeført etter sanksjonene. Andre store internasjonale eiere valgte etter det jeg er kjent med samme løsning. Det betyr imidlertid at internasjonale eiere heller ikke kunne stemme mot forslag de normalt ikke ville støttet.
Jeg ble kjent med informasjonen om at ukrainske myndigheter hevder at enkelte internasjonale banker finansierer selskaper som har tette bånd til den russiske staten eller handler olje fra Russland gjennom en artikkel i Financial Times 15. juli. Jeg har ikke mottatt informasjon fra ukrainske myndigheter om denne saken ut over det som er offentlig tilgjengelig gjennom mediene. De institusjonene som det siktes til er europeiske og amerikanske banker. Disse er underlagt tilsyn av offentlige myndigheter i land som har sluttet seg til sanksjonene. Vi må derfor kunne forvente at disse institusjonene etterlever sanksjonene.
Norges Bank bruker mye ressurser på å sikre oppfølgingen av sanksjonene i forvaltningen av SPU. Norges Bank sitter også nærmest markedet og har en profesjonell organisasjon som følger opp eierskapet i fondet. Etikkrådet gir anbefalinger om observasjon og utelukkelse av selskaper i porteføljen til SPU med utgangspunkt i om fondets investeringer i enkeltselskaper er i strid med de etiske retningslinjene for forvaltningen av fondet. De etiske retningslinjene inkluderer kriterier som dekker medvirkning til menneskerettighetsbrudd og andre alvorlige brudd på individers rettigheter i krig og konflikt. Norges Bank foretar også regelmessige risiko- og aktsomhetsvurderinger som bygger på FNs veiledende prinsipper og OECDs veileder for institusjonelle investorer.
Den klare hovedregelen, nedfelt i mandatet for forvaltningen, er at Norges Bank foretar investeringsbeslutninger og utøver fondets eierrettigheter uavhengig av departementet. Det er et prinsipp som er bredt forankret i Stortinget og som jeg legger stor vekt på. Den mest detaljerte kunnskapen og informasjon som gir de beste beslutningene om investeringene og utøvelse av eierrettigheter i SPU ligger i Norges Bank.
Norges Banks oppfølging av eierskap i enkeltselskaper er basert på beste praksis for eierstyring. Banken har en profesjonell organisasjon til å håndtere ulike komplekse spørsmål som oppstår i forbindelse med et globalt eierskap i nesten 9 000 selskaper. Det er også jevnlige møter mellom departementet og Norges Bank om gjennomføringen av bankens forvaltningsoppdrag. Etterlevelse av sanksjoner er en del av denne oppfølgingen. Jeg er derfor trygg på at etterlevelsen av sanksjoner mot Russland håndteres på beste mulige måte av Norges Bank.