Skriftlig spørsmål fra Lan Marie Nguyen Berg (MDG) til fiskeri- og havministeren

Dokument nr. 15:2639 (2021-2022)
Innlevert: 14.08.2022
Sendt: 15.08.2022
Besvart: 22.08.2022 av fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran

Lan Marie Nguyen Berg (MDG)

Spørsmål

Lan Marie Nguyen Berg (MDG): Kan statsråden redegjøre i detalj for hvilke vurderinger som ble gjort fra Fiskeridirektoratet ved avlivning av Freya, hvorfor ikke for eksempel økte sikkerhetstiltak, bedøving og flytting av dyret eller andre alternativer ble gjennomført og om regjeringen mener myndighetene kan ta lærdom av denne hendelsen i forbindelse med håndteringen av fremtidige forekomster hvor ville dyr med bakgrunn i bl.a. naturtap og klimaendringer i større grad enn tidligere beveger seg til befolkede områder?

Bjørnar Skjæran (A)

Svar

Bjørnar Skjæran: Det er en målsetting for norske myndigheter å bidra til ivaretagelse av artsmangfoldet i norsk natur, også når en hvalross dukker opp på uvante steder. Imidlertid må hensyn til menneskers liv og helse alltid veie tyngst når konflikter mellom ville dyr og mennesker oppstår.
Jeg vil vise til at Fiskeridirektoratets sjøtjeneste har fulgt hvalrossen gjennom sommeren. Av hensyn til dyrevelferd, og for å avverge skade på liv og helse, har det blitt brukt mye ressurser på tilstedeværelse i områder hvor hvalrossen ble observert. Likeså har det underveis vært god kontakt med fagfolk i Havforskningsinstituttet, berørte kommuner og politiet. Det ble benyttet en mobil flytebrygge for å hindre at dyret la seg til på steder hvor det kunne oppstå fare for skade.
For å bidra til å hindre at farlige episoder kunne oppstå, gikk myndighetene aktivt ut til publikum med anmodning om å avstå fra å søke kontakt med hvalrossen, og det ble periodevis holdt vakt for å holde folk unna.
Myndighetenes anmodninger ble ikke fulgt av publikum, og det resulterte i situasjoner der både publikum og hvalrossen stod i fare for å bli skadet eller liv kunne gå tapt. Dyret fremsto etter hvert også som mer stresset.
Dyrevelferdsloven gir generelle regler om når et dyr kan avlives, og hvordan dette skal gjøres. Etter dyrevelferdsloven § 12 skal avlivning i nødstilfelle i størst mulig grad skje på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Det følger dessuten av naturmangfoldloven at høsting av naturlig viltlevende dyr skal følge av lov, eller av vedtak med hjemmel i lov. En avgjørelse om avlivning må være saklig begrunnet, og ha en forsvarlig avveining mellom de ulike hensyn. En slik avveining ble også foretatt i dette tilfellet.
Før beslutning om avlivning ble tatt, ble flere tiltak vurdert, herunder flytting og bruk av medikamenter. En medikamentell immobilisering av hvalrossen ble vurdert, det er imidlertid ansett som svært vanskelig å bedøve en hvalross på en forsvarlig måte. Den store kroppen, begrenset tilgang til blodårer og tilbøyelighet for plutselig fysiologiske forandringer under medikamentell immobilisering, gjør at en slik inngripen er forbundet med betydelig risiko for skade eller drukning for hvalrossen
I tillegg måtte utstyr for å fange dyret konstrueres, likeså en egen container for selve flyttingen. På bakgrunn av stor usikkerhet om det faktisk var dyrevelferdsmessig forsvarlig å gjennomføre, samt de betydelige kostnadene knyttet til en slik operasjon, ble det besluttet at flytting ikke var et alternativ.
Avgjørelsen om avlivning har vært gjenstand for en grundig vurdering, hvor ulike hensyn ble veid opp mot hverandre. I en slik sammenheng vil hensynet til menneskers liv og helse alltid veie tungt. Ut fra en totalvurdering fremsto avlivning til slutt som det beste alternativet.