Skriftlig spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2740 (2021-2022)
Innlevert: 27.08.2022
Sendt: 29.08.2022
Besvart: 02.09.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

Terje Halleland (FrP)

Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Vil statsråden se på muligheten til å iverksette tiltak for å øke kapasiteten i dagens kraftsystem med å åpne for å redusere krav om reserve-kapasitet i nettet fra dagens N-1 til N-0,9 dvs. at det skal være reserve i nettet 90 % av tiden mens topplastperioden sikres med andre tiltak, slik at det legges til rette for møte de behov som flere regioner ser ved forespørsler om helt konkrete store næringsetableringer?

Begrunnelse

Norge er på grunn av tilgangen til fornybar energi et attraktivt sted å etablere seg for en rekke nye verdikjeder.
De siste årene har vi sett økt antall konkrete henvendelser fra store virksomheter som ønsker å etablere seg i Norge, som kan gi mange nye arbeidsplasser.
Kommuner, tomteeiere og regionene, spesielt på Sør-Vestlandet opplever at det ikke er tilgjengelig kapasitet i nettet, og man har derfor måttet si nei til etableringer som kan gi svært store ringvirkninger.
Uten kapasitet i nettet går Norge glipp av arbeidsplasser og stor verdiskapning fra disse aktørene.
Manglende kapasitet i kraftsystemet begrenser derfor både elektrifiseringen av samfunnet og utvikling av nye næringer.
N-1 kriteriet har historisk sett vært en viktig grunnpilar til nettplanleggingen i Norge og har gitt det norske kraftsystemet en meget god forsyningssikkerhet. En vurdering av omlegging til å drifte nettet etter et N-0,9 prinsipp vil kunne frigjøre 10 % av kapasiteten i nettet i områder hvor dette kan være forsvarlig ut fra nettet sin tilstand.
Slik situasjonen er i dag må vi dermed i det korte bildet utnytte nettet mye bedre enn det vi gjør i dag og en overgang til N-0,9 krever i utgangspunktet ikke bygging av nytt nett og bør dermed være en lett mulighet å gripe.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Jeg er opptatt av at vi skal ha en tilfredsstillende forsyningssikkerhet i hele landet. N-1-kriteriet, det vil si at feil på én komponent normalt sett ikke skal gi avbrudd for uttakskunder, er ikke et lovfestet krav. Det er imidlertid vurdert å være et rasjonelt planleggingskriterium i transmisjonsnettet. N-1-kriteriet er ikke til erstatning for en samfunnsøkonomisk vurdering. Tiltak som er begrunnet i N-1-kriteriet og forsyningssikkerhet må også oppfylle kravene om samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Det er Statnett som planlegger transmisjonsnett.
Nettselskapene er ansvarlig for en samfunnsmessig rasjonell utbygging, utnyttelse og drift av strømnettet. Nettselskapene må vurdere om det er driftsmessig forsvarlig å gi tilknytning til nye kunder i eksisterende nett, eller om det er nødvendig å investere i økt nettkapasitet. Energimyndighetene tar stilling til eventuelle nettiltak i konsesjonsbehandlingen.
Vi ser i dag at omfattende industriplaner og elektrifisering av eksisterende forbruk gir behov for økt kapasitet i strømnettet. Det tar tid å planlegge og bygge nettanlegg og det kan derfor ta tid før nettkunder kan gis tilknytning. Det er samtidig kostbart å bygge nett og det har konsekvenser for natur, miljø og andre arealinteresser. Det er viktig at nettselskapene gjør det de kan for å utnytte eksisterende nett best mulig. Dagens regelverk åpner også for at nye kunder kan tilknyttes med vilkår om utkobling eller begrensning av forbruket. Dette kan bidra til at aktører kan få raskere tilknytning til nettet, og at man i noen tilfeller unngår investeringer i økt nettkapasitet.