Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2807 (2021-2022)
Innlevert: 02.09.2022
Sendt: 05.09.2022
Besvart: 12.09.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Da Hywind Tampen, ble godkjent sa regjeringen ja til Equinor etablering av havvindproduksjon innenfor arealene av tildelte lisenser. For Trollvind sier regjeringen at Equinor må konkurrere mot andre.
Hvorfor vil ikke regjeringen tillate utbygging for elektrifisering innen tildelte oljelisenser, og hva gjør regjeringen for å sikre at slik utbygging av havvind til elektrifisering av oljeinstallasjoner kan skje innen utgangen av 2027, så elektrifisering «i størst mulig grad kan skje med havvind», slik Hurdalsplattformen sier?

Begrunnelse

Statnett varsler av kraftoverskuddet i Norge i normalår vil være borte alt i 2026. I 2027 vil en rekke elektrifiseringsprosjekter av oljeinstallasjoner komme på nett. Dette vil øke kraftforbruket i Norge i en allerede kritisk situasjon for Europa, grunnet Russlands invasjon av Ukraina, med tilhørende svært høye strømpriser i Norge. I tillegg er det et ønske om rask utbygging av havvind.
Å skaffe kraft til oljeinstallasjoner behandles normalt under petroleumslovgivningen og tillatelse gis av OED. Ved kraft fra land-løsninger må det i tillegg gis konsesjon etter energiloven og slik konsesjon kan gis av NVE.
Både for kraftproduksjon med havvind og kraft fra land løsninger, er det anledning til å samarbeide, mellom ulike lisenser. I Hywind Tampens tilfelle leverer flytende havvind kraft til både Snorre- og Gullfaksfeltene. Ved elektrifisering med kraft fra land på Utsirahøyden er det gitt tillatelse til en serie av tiknytninger til kabelen som går fra land og ut til Johan Sverdrup byggetrinn II.
Det er derfor underlig at regjeringen møter utbyggingen av Trollvind med at det må lyses ut konkurranse om havområdet, helt i strid med det som var praksis for utbygging av Hywind Tampen. Det er også grunn til å understreke at netto kraftproduksjon i sin helhet skal benyttes av andre oljeaktører og at finansieringen ikke krever statsstøtte eller risikoavlastning, men i sin helhet dekkes av utbyggere som i dag har høye kraftpriser på sin produksjon. Dette er derfor en helt subsidiefri måte å kickstarte utbyggingen av storskala flytende havvind raskere enn gjennom havenergiloven, der det endelige regelverket ikke er klart. En Trollvindutbygging vil også kunne fungere som et eksempel for andre aktører til å elektrifisere i kombinasjon med kraft fra landløsning slik at Stortingets mål om å kutte utslippene med 50 % sammenliknet med 2005-nivå kan nås innen 2030 og muligens forseres eller åpne for større utslippsreduksjoner. Dette vil trolig være nødvending for å nå regjeringens eget omstillingsmål om 55 prosent kutt i utslippene sammenliknet med 1990-nivå.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Hywind Tampen er en dedikert havvindutbygging med en kapasitet på 88 MW som skal forsyne deler av energibehovet på feltene Gullfaks og Snorre. Vindturbinene er kun knyttet til plattformer på disse to feltene og utbyggingen innebærer en omlegging av energiløsningen på de to feltene. En slik endring krever myndighetsgodkjenning etter petroleumsloven, og Hywind Tampen ble behandlet etter petroleumsloven. Hywind Tampen er for øvrig kun delvis lokalisert innenfor utvinningstillatelsene der feltene Snorre og Gullfaks ligger.
Trollvind-prosjektet innebærer planer om bygging av et anlegg med 1000 MW flytende havvind som tilknyttes nettet på land på Kollsnes. En slik utbygging av havvind som kobles til nettet på land er ikke vurdert som petroleumsvirksomhet etter petroleumsloven.
Departementet legger til grunn at Trollvind behandles under samme regelverk som annen fornybar kraftproduksjon til havs som skal knyttes til land. Det er departementets vurdering at havenergilova må legges fullt ut til grunn for det skisserte prosjektet. Dette innebærer at det må avklares om det er ønskelig å gjennomføre en konsekvensutredning for å ta stilling til om det skal åpnes et område for vindkraft til havs i nærheten av Troll-feltet. Etter en eventuell åpningsbeslutning, legger Olje- og energidepartementet til grunn at prosjektet må behandles i tråd med forslag til endringene i havenergilova og havenergiforskriften som var på høring sommeren 2021, da det antas at disse vil være trådt i kraft på tidspunkt for en eventuell åpningsbeslutning. Dette vil i så fall innebære at området må lyses ut, og det må gjennomføres en konkurranse om arealet.
Kvoteplikt og CO2-avgift er hovedvirkemidlene for å få ned klimagassutslippene på norsk sokkel. Virkemidlene gir selskapene sterk egeninteresse av å redusere utslippene fra produksjonen. Dette inkluderer insentiver til å legge om kraftproduksjonen fra gassturbiner offshore til bruk av havvind dersom en slik løsning er teknisk mulig og kan bidra til kostnadseffektive utslippsreduksjoner.