Marie Sneve Martinussen (R): Kan statsråden i nærmere detalj redegjøre for hvordan NVE i sin analyse har kommet fram til at den temperaturkorrigerte nedgangen i forbruk fra den kalde vinteren 20/21 til den varme vinteren 21/22 (slik NVE beskriver første kvartal -22, i alle fall) er større enn den faktiske nedgangen i forbruk, hvilken tidsperiode definerer NVE som "vinter" i nevnte analyse, og hvordan skiller temperaturen disse to vintrene seg fra snittet i perioden 1990-2021 (Her vil jeg gjerne få opplyst normalgraddagstallene det vises til)?
Begrunnelse
Jeg ønsker å få oppklart noen aspekter ved tall NVE nylig har lagt fram om temperaturkorrigert kraftforbruk vinteren 21/22 sammenlignet med vinteren 20/21.Fredag 26. august var NVE-direktøren intervjuet i en NRK-artikkel om nye tall på kraftforbruk, hvor NVE har sammenligna de to vintrene og korrigert forbruket for temperatur. En uke senere, 2. september, publiserte NVE tallene og analysen offentlig. Analysen viser at den temperaturkorrigerte nedgangen i forbruk var større enn den faktiske nedgangen fra vinteren 20/21 til vinteren 21/22. Tidligere tall og analyser fra NVE har pekt i en noe annen, men ikke nødvendigvis motstridende retning. I Kvartalsrapporten for første kvartal i år skriver NVE at "Norsk kraftforbruk falt med 10 prosent sammenliknet med samme kvartal i fjor. Dette skyldes i stor grad at temperaturene for store deler av Norge var lavere enn normalt i januar og februar i fjor, mens temperaturene i år var høyere enn normalt store deler av kvartalet. Forbruk til alminnelig forsyning i Norge i første kvartal var det laveste på over 12 år. Fallet var størst i de sørlige områdene. I Sørøst-Norge (NO1), hvor en stor andel av befolkningen bor, var det et fall i forbruket på hele 16 prosent". I rapporten for kvartal 2, som muligens ikke overlapper med tidsperioden som ses på i den nye analysen, skriver NVE: "Dette (nedgang i forbruk) skyldes i stor grad at temperaturene var høyere enn i fjor og at man derfor trengte mindre forbruk til oppvarming. Betraktelig høyere priser i sør enn tilsvarende kvartal i fjor kan også ha bidratt til lavere forbruk til tross for strømstøtteordningen." Her slås det ganske tydelig fast at temperatur er hovedårsak, med pris som et mulig innslag. Når vinteren 21/22 var varmere enn normalt og vinteren 20/21 var kaldere enn normalt, ifølge NVE, er det særlig interessant at NVEs analyse kan slå fast at den temperaturkorrigerte nedgangen i forbruk er større enn den faktiske nedgangen i forbruk. Jeg ønsker derfor å få opplyst bakgrunnen for funnene i noe nærmere detalj.