Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:2816 (2021-2022)
Innlevert: 05.09.2022
Sendt: 05.09.2022
Besvart: 13.09.2022 av forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): I en vitenskapelig publikasjon i bladet Kritisk Juss, utgave 2/2022, Volume 48, august 2022, konkluderer artikkelforfatteren Marius Storvik med at 8 av 14 studentsamskipnadene i Norge forsettlig bryter reglene om depositum.
Hva tenker statsråden om dette og hva vil statsråden gjøre for å rydde opp i den ulovlige depositumspraksisen til disse 8 samskipnadene?

Begrunnelse

Normalordningen etter husleieloven er at depositumet skal plasseres hos en nøytral mellommann, gjerne banken. Dette er for å begrense overivrige utleiere fra å trekke fra depositumet for den minste ting.
Depositumspraksisen til disse Studentsamskipnaden Nord, Studentsamskipnaden i Trondheim, Studentsamskipnaden i Molde, Studentsamskipnaden i indre Finnmark, Studentsamskipnaden i Østfold, Studentsamskipnaden på Vestlandet (Sammen), Norges arktiske studentsamskipnad og Studentsamskipnaden i Oslo (SIO) er at studentene må betale depositum til en bedriftskonto som samskipnadene selv disponerer. Det praktiseres ikke med en nøytral mellommann.
Departementet har i Ot. prp. nr. 74 (2007-2008) på side 18-19 presisert at denne praksisen er ulovlig, og at studenten etter denne ordningen ikke har den sikkerheten som depositum skal ha.
Det er dypt urovekkende at en praksis som ble slått fast som ulovlig i 2009 av departementet, er til stede den dag i dag. Det er derfor behov for en opprydning rundt Samskipnadenes depositumpraksis ved utleie av studentboliger.

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: En studentsamskipnad er et eget rettssubjekt og har et styre som øverste myndighet. Ordningen med studentsamskipnader fungerer i det store og hele godt for studentene. Den har lange tradisjoner i Norge, og har sørget for gode studentvelferdstilbud gjennom mange år. Dette gjelder også for utleie av studentboliger som studentsamskipnadene har ansvar for.
I den grad studentsamskipnadene ikke praktiserer regelverk korrekt kan det være grunn til å se nærmere på det, blant annet for å sikre at studentenes rettigheter overholdes.
Husleieloven og tilhørende forskrifter hører under Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) sitt ansvarsområde. Husleieloven § 3-5 regulerer bruken av depositum ved utleie av bolig. Depositumet er sikkerhet for skyldig leie, skader på husrommet, utgifter ved fraviking og for andre krav som reiser seg av leieavtalen. En forskrift fra 2009 [1] gir studentsamskipnader enkelte unntak fra husleieloven § 3-5.
I forskriftens § 1 bestemmes det blant annet at studentsamskipnadene ikke trenger å opprette en egen depositumskonto for hvert leieforhold, men at de kan opprette en felleskonto for flere depositum. Videre stilles det krav om at depositumskontoen skal være «atskilt fra leierens og utleierens øvrige midler». Dette siste kravet er gitt for å hindre sammenblanding av midler, og i større grad sikre studentens rettigheter til depositumet ved en eventuell konkurs hos studentsamskipnaden.
Utover dette skal kravene i husleieloven § 3-5 følges. Dette innebærer blant annet at verken leier eller utleier har anledning til å disponere over depositumskontoen, men at en nøytral aktør foretar oppgjør og utbetaler fra kontoen når husleielovens vilkår er oppfylt.
Studentsamskipnadene skal forholde seg til regelverket som gjelder, og må sørge for at praksisen rundt depositum er i tråd med gjeldende rett.