Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:3042 (2021-2022)
Innlevert: 29.09.2022
Sendt: 30.09.2022
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 10.10.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Har regjeringen som mål at både husholdninger og næringsliv skal kunne tegne fastprisavtaler på 3 år til en pris på 110 øre eller mindre, også med dagens spotpriser og utsikt for prisutvikling framover i Sør-Norge, og vurderer Regjeringen å bruke eierskap og regulatoriske virkemidler for å sørge for at de offentlig eide kraftselskapene leverer på dette, eventuelt i samarbeid med kommunene?

Begrunnelse

Regjeringen har sendt på høring et forslag om et nytt kontraktsunntak i grunnrenteskatten knyttet til fastprisavtaler for strøm, med mål om at strømleverandørene skal kunne tilby standardiserte fastprisavtaler til sluttbrukerne med et maksimalt prispåslag på 0,5 øre på den fastprisen leverandørene betaler til kraftprodusentene, og at det skal tilbys priser for perioder på henholdsvis tre, fem og sju år. Med nye endringer i skattleggingen av kraft, med høyprisbidrag, mener regjeringen at det også skal bli mer gunstig for kraftselskapene å selge mindre i spotmarkedet og mer på fastpris. Samtidig er det ulike meninger blant kraftselskapene om det vil være gunstig å inngå fastprisavtaler, særlig på en varighet som 3 år. Regjeringen har siden de lanserte denne ideen i april kommet med flere ulike og til dels sprikende forklaringer på hvorvidt denne ordningen skal treffe husholdningene eller ikke. Sist på Regjeringens pressekonferanse om skattlegging av naturressurser 28. oktober, hvor finansministeren forklarte at ordningen med fastpris i mindre grad var tilpasset husholdningene.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Finansdepartementet sendte 30. juni 2022 på høring et forslag om endringer i reglene for grunnrenteskatt som skal legge til rette for bedre fastprisavtaler på strøm og mer forutsigbare strømregninger. Det ble vist til at dette kan være særlig viktig for næringslivet, som ikke er omfattet av strømstønadsordningen. Fristen for høringsinnspill var 1. september 2022, og jeg la frem hovedpunktene i den foreslåtte ordningen 28. september 2022 (pressemelding nr. 43/2022).
Reglene i forslaget er nøytrale, og gjør ikke forskjell på om sluttbrukeren er en bedrift eller privatperson. Som omtalt i høringsnotatet kan imidlertid en bindingstid på tre, fem eller sju år, i kombinasjon med dagens praksis for full erstatning/bruddgebyr, være et urimelig avtalevilkår for privatpersoner. Dersom det skal tilbys kontrakter til forbrukere, er det derfor nødvendig å tilby rimeligere oppsigelsesvilkår enn etter dagens praksis. Flere høringsinstanser mener at lavere bruddgebyr enn etter dagens praksis, vil kunne føre til at fastprisavtaler kun vil tilbys forbrukere i begrenset omfang. Det ble også uttalt i høringsrunden at fastprisavtaler knyttet til et forhåndsavtalt fast volum, slik forslaget legger opp til, er lite egnet for forbrukermarkedet.
Dersom kontraktsunntaket i grunnrenteskatten for fastprisavtaler skal lede til flere bedre fastprisavtaler for husholdningene, må bransjen utarbeide avtaler som både er i tråd med forbrukervernregelverket og innenfor rammene av kontraktsunntaket i grunnrenteskatten. I praksis antas ordningen derfor i første omgang å få størst betydning for bedrifter som faller utenfor det eksisterende unntaket for kraftintensiv industri. Privatpersoner vil uansett være dekket av strømstøtteordningen for husholdninger og borettslag.
Regjeringen vurderer ikke å bruke eierskap for å sørge for at de offentlig eide kraftselskapene leverer på fastprisavtaler. Det følger av selskapslovgivningen, statens eierprinsipper og eierskapsmeldingen at det er styret og ledelsen som har ansvaret for selskapenes operasjonelle beslutninger. Det fremgår videre at statens eierrolle skal skilles fra øvrige roller, og at statlig eierskap ikke urettmessig skal medføre andre konkurransevilkår, verken fordeler eller ulemper, sammenlignet med selskaper uten statlig eierandel. Bruk av statlig eierskap for å sørge for at statlig eide kraftselskap leverer på fastprisavtaler vil være et brudd med disse prinsippene. Når det gjelder fylkes- og kommunalt eide selskaper, har ikke staten noen rolle som eier. Det legges heller ikke opp til å bruke regulatoriske virkemidler for å sørge for at de offentlig eide kraftprodusentene leverer en gitt pris.
Forslaget om endringer i reglene for grunnrenteskatt som skal legge til rette for bedre fastprisavtaler på strøm, er basert på innspill fra næringen. Jeg forventer at kraftprodusentene raskt kommer på banen med økt tilbud av fastprisavtaler, og deltar i konkurransen om fastpriskundene. Høyprisbidraget vil gjøre at selskapene vil veie tidlige høye spotprisinntekter noe lavere og kan gi selskapene et insentiv til å tilby fastprisavtaler på lavere nivåer enn de eller ville gjort. Prisen på fastprisavtalene fastsettes imidlertid i markedet, og det er opp til aktørene å komme frem til priser som er akseptable både for kundene og kraftleverandørene. For en nærmere beskrivelse av forslaget viser jeg til Prop. 1 LS (2022-2023) Skatter, avgifter og toll 2023.