Svar
Trygve Slagsvold Vedum: Regjeringen tar med forslaget til 2023-budsjett de utfordringene vanlige folk opplever i hverdagen, med raskt økende priser på en rekke nødvendighetsvarer, på alvor. Vi foreslår flere tiltak både på budsjettets inntekts- og utgiftsside som vil bedre levekårene. På personskatteområdet prioriterer vi netto skattelettelser til grupper med inntekt under 750 000 kroner, og i tillegg videreføres strømstøtteordningen i 2023.
Representanten viser til budsjettvirkningene i 2023 av regjeringens forslag, hvor den påløpte virkningen på 34 mrd. kroner er anslått endring i skatteforpliktelser for inntektsåret 2023, mens den bokførte effekten på 46 mrd. kroner er anslått økning i innbetalinger til staten dette året. Forskjellene mellom påløpt og bokført skyldes blant annet at regjeringen foreslår endringer i næringsbeskatningen (grunnrenteskatt på stor vannkraft og høyprisbidrag) som trer i kraft i 2022, men som ikke innbetales før i 2023.
Siden endringene er foreslått med virkning fra ulike tidspunkt, bør en ta utgangspunkt i helårsvirkningene når en skal se forslagene til skatte- og avgiftsendringer opp mot tidligere endringer. Helårsvirkningen av regjeringens netto skatte- og avgiftsskjerpelser anslås til 44,8 mrd. kroner, når forslagene er fullt innfaset.
Av dette utgjør høyprisbidraget 16 mrd. kroner. Høyprisbidraget er ment å omfordele mer av de ekstraordinært høye inntektene fra kraftproduksjon, og er ikke et varig nytt element i skattesystemet. Også forslaget om økt arbeidsgiveravgift med 5 pst. på inntekter over 750 000 kroner er et situasjonstilpasset tiltak. Disse to tiltakene har i sum en anslått helårsvirkning på 23,7 mrd. kroner, og varig økte skatter kan dermed sies å utgjøre 21,1 mrd. kroner. Av dette kommer 15,35 mrd. kroner fra regjeringens forslag til økt grunnrenteskattesats på vannkraft og nye grunnrenteskatter på havbruk og landbasert vindkraft. Den resterende provenyøkningen, det vil si utenom situasjonstilpassede tiltak og økt grunnrenteskatt, utgjør dermed 5,75 mrd. kroner. Det er her sett bort fra forslaget om innstramming i de midlertidige petroleumsskattereglene. Provenyøkningen på 2 mrd. kroner påløpt overføres til Statens pensjonsfond utland og øker dermed ikke handlingsrommet i 2023-budsjettet.
I budsjettet for 2001 foreslo Stoltenberg I-regjeringen skatte- og avgiftsøkninger på om lag 12 mrd. kroner, som var om lag 1,0 pst. av BNP for Fastlands-Norge for 2001. Det ble noen justeringer i budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Til sammenligning utgjør samlet provenyvirkning av regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer for 2023 om lag 0,6 pst. av anslått BNP for Fastlands-Norge i 2023 når situasjonstilpassede tiltak holdes utenfor. Hvis en også holder grunnrenteskattene utenfor, utgjør skatteøkningene 0,2 pst. av BNP. Det er også grunn til å merke seg at det offentliges andel av BNP går ned med Regjeringens budsjettforslag i motsetning til retningen under Solberg regjeringen hvor offentliges andel av BNP steg markant.