Skriftlig spørsmål fra Aleksander Stokkebø (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:45 (2022-2023)
Innlevert: 07.10.2022
Sendt: 07.10.2022
Besvart: 14.10.2022 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Aleksander Stokkebø (H)

Spørsmål

Aleksander Stokkebø (H): Oppfyller NAV lovens krav overfor folk med nedsatt funksjonsevne, dersom de velger å tildele rimeligere produkter som ikke er klassifisert som medisinsk utstyr, på tross av at slik medisinsk utstyr er tilgjengelig?

Begrunnelse

Hjelpemidler til funksjonshemmede defineres som medisinsk utstyr i Lov om medisinsk utstyr når hjelpemidlet «kompenserer for skade eller uførhet».
Retten til hjelpemidler er forankret i folketrygdloven. FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter slår også fast at funksjonshemmede har rett til hjelpemidler som sikrer en aktiv og selvstendig hverdag og deltakelse på alle samfunnsområder. Dagens rettighetsbaserte system i folketrygden har stor oppslutning.
Jeg får tilbakemelding fra aktører som er bekymret for at det i offentlige anskaffelser som gjennomføres av NAV, ikke lenger stilles krav til at hjelpemidler til folk med nedsatt funksjonsevne skal være godkjent medisinsk utstyr. Det betyr at utstyr som er spesielt utviklet og som følger strenge kontrollregimer for medisinsk utstyr, konkurrerer mot regulære konsumentprodukter. Anskaffelsene har ofte høyt fokus på pris og det er ikke uvanlig at pris vektes 100 %. Medisinsk utstyr vil ofte ikke kunne vinne frem i en slik type konkurranse.
EU innfører nå et felles europeisk regelverket for medisinsk utstyr, som skal øke bruker- og pasientsikkerheten. Aktørene som tar kontakt er bekymret for at det ikke vil komme norske funksjonshemmede til gode, fordi hjelpemidlene ikke gjøres tilgjengelige.
For å oppsummere: Et hjelpemiddel er utstyr som er spesiallaget eller spesialtilpasset for funksjonshemmede. Hjelpemidler gjør det mulig å gjøre helt vanlige ting som er vanskelig eller umulig på grunn av funksjonshemmingen. Hjelpemidler er slik jeg forstår det klassifisert som medisinsk utstyr etter norsk lovverk, HOD og tilsynsmyndighet. Funksjonshemmede har vel da etter loven rett til å motta slikt hjelpemidler som dekker nødvendige behov slik at man kan fungere i eksempelvis skole-, arbeids- og dagligliv, når hjelpemiddel/medisinsk utstyr er det som best kan hjelpe den funksjonshemmede.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: I henhold til folketrygdloven har et medlem med nedsatt funksjonsevne rett til stønad til hjelpemidler for å bedre funksjonsevnen i arbeidslivet og dagliglivet. Denne retten er ikke begrenset til hjelpemidler som er å regne som medisinsk utstyr etter lov om medisinsk utstyr og forordning (EU) 2017/745 om medisinsk utstyr (MDR).
I begrunnelsen for spørsmålet, viser representanten til at hjelpemidler er klassifisert som medisinsk utstyr etter norsk lovverk av Helse- og omsorgsdepartementet og tilsynsmyndighet. Helse- og omsorgsdepartementet opplyser at et medisinsk utstyr noe forenklet forklart er ethvert instrument, apparat, utstyr, programvare, implantat, reagens, materiale eller annen gjenstand som ifølge produsenten er beregnet til bruk på mennesker ved sykdom, skade eller funksjonshemming. Det er produsentens tiltenkte hensikt med utstyret som er avgjørende, som har det hele og endelige ansvaret for at produktet er i samsvar med kravene. Hjelpemidler til personer med nedsatt funksjon kan både falle inn under eller utenfor definisjonen av medisinsk utstyr. Denne vurderingen baserer seg som nevnt på utstyrets tiltenkte hensikt/form.
To svært like produkter kan imidlertid være plassert på markedet under ulike regelverk. At et produkt er CE-merket og plassert på markedet som medisinsk utstyr innebærer enkelt forklart at det ligger et kvalitetssystem i bunn og at utstyret oppfyller grunnleggende krav til sikkerhet, ytelse og effekt. At et produkt ikke er plassert på markedet som medisinsk utstyr betyr ikke nødvendigvis at produktet ikke er godt nok til å ha den nødvendige funksjonen i henhold til Arbeids- og velferdsetatens spesifikasjoner.
Jeg har vært i kontakt med Arbeids- og velferdsdirektoratet som opplyser at Arbeids- og velferdsetaten – for å sikre brukere tilgang til et bredt spekter av hjelpemidler som dekker ulike brukerbehov – kjøper inn produkter som er satt på markedet etter ulike direktiver, forordninger og/eller lovverk. Biler, trappeheiser, sykler, løfteplattformer, hørselshjelpemidler, ulike aktivitetshjelpemidler, fører- og servicehunder mv. er eksempler på produkter som dekkes av folketrygdloven kapittel 10, men som ikke er satt på markedet som medisinsk utstyr. Produkter som er satt på markedet etter andre direktiv, forordninger og/eller lovverk kan være like godt egnet til å bedre funksjonsevnen som produkter som er samsvarserklært etter MDR. Direktoratet opplyser at produktsikkerheten også er ivaretatt for produkter som er satt på markedet etter andre direktiv, forordninger og/eller lovverk.
Arbeids- og velferdsetaten skal ivareta mange hensyn når hjelpemidler anskaffes. God dekning av ulike brukerbehov og tilgang til fremtidsrettede og kvalitetsmessig gode hjelpemidler og tjenester står sentralt i arbeidet. Anskaffelsene har høyt fokus på kvalitet og brukerbehov. Jeg har fått opplyst at i over 90 pst. av anskaffelsene etaten gjennomfører, vektlegges kvalitet høyere enn pris. Også i de tilfellene der pris vektlegges høyest, stiller etaten høye krav til kvaliteten på produktene.
Direktoratet har også opplyst om at Arbeids- og velferdsetaten innretter anskaffelsene slik at kvalitetsmessig gode produkter har god mulighet til å nå opp i konkurransen og få avtale. Kvaliteten som vektlegges i konkurransene er kvalitetsaspekter som har betydning for brukerne og avhenger ikke av hvilket direktiv produktene er satt på markedet etter. Det stilles relevante krav til produktene og tjenestene, kvalitet og brukerbehov vektlegges høyt, og alle produkter blir evaluert av et anskaffelsesteam med høy kompetanse på brukerbehov og produkter. Målet er å sikre at etatens brukere får tilgang til de beste og mest egnede produktene som eksisterer på markedet.
Jeg mener ut fra dette at Arbeids- og velferdsetaten oppfyller lovens krav på dette området.