Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:60 (2022-2023)
Innlevert: 09.10.2022
Sendt: 10.10.2022
Besvart: 13.10.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Regjeringen, og spesielt olje og energiministeren, har siden tiltredelsen i fjor og i Hurdalsplattformen stresset viktigheten av ny og økt kraftproduksjon, både med tanke på framtidig kraftunderskudd, samt for å få mer normale strømpriser i Norge.
Kan statsråden forklare hvordan uttalte målsettinger over henger sammen med den planlagte kraftig skatteskjerpelsen på kraftproduksjon, da spesielt på vannkraft, som allerede har ført til at flere store kraftprosjekter er blitt lagt på is da lønnsomheten raderes bort?

Begrunnelse

NTB skrev 29. september:

"Kraftselskapet Lyse dropper planlagte investeringer på 5 milliarder kroner i vannkraftverk etter regjeringens nye skattegrep. Prosjektet blir lagt bort. Med de nye skattereglene så er det rett og slett ikke lønnsomt, sier Lyses administrerende direktør Eimund Nygaard.
Nygaard sier at hvis regjeringens forslag til ny skatt blir vedtatt, så vil planene om oppgradering falle helt bort. Han mener beslutningen var enkel å ta ettersom oppgraderingen ikke vil være lønnsom."

I Hurdalsplattformen slås det fast at det skal satses på økt norsk vannkraftproduksjon, blant annet gjennom oppgradering og fornyelse av eksisterende kraftverk.
Store og kraftige endringer i beskatninger som reduserer satsingen på vannkraft er i direkte strid med Hurdalsplattformen som Regjeringen forfattet for 1 år siden!

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Fellesskapet trenger større inntekter i årene fremover for at vi sammen skal kunne verne om god velferd til alle. Etter mange år med økt ulikhet er det helt nødvendig at de som har mest, og i mange tilfeller har fått betydelig mer de siste årene, bidrar mer. En viktig del av dette blir å sikre at verdiene som kommer fra naturressursene våre, må fordeles mer rettferdig enn i dag.
Regjeringen mener derfor at det er rimelig at en større andel av avkastningen på kraftproduksjonen tilfaller fellesskapet. Vi har derfor foreslått både varige tiltak som bidrar til nødvendige inntekter og omfordeling i årene som kommer, og skattetiltak tilpasset dagens situasjon med ekstraordinært høye strømpriser som betyr store ekstrainntekter for kraftprodusentene i deler av Sør-Norge.
En av innvendingene mot økt beskatning av kraftprodusentene har vært at det vil redusere investeringer i ny fornybar energi. Grunnrenteskatten er nøytral, og påvirker ikke om et prosjekt er lønnsomt eller ikke. Når skattesatsen øker, tar staten både en større del av inntektene og av kostnadene. For nye investeringer vil hele investeringskostnaden trekkes fra mot en høyere grunnrenteskattesats, samme år som investeringene gjøres. Og blir grunnrenteskatten negativ, utbetales skatteverdien årlig.
Isolert sett vil høyprisbidraget svekke lønnsomheten av nye investeringsprosjekter, så lenge vi har kraftpriser over 70 øre/kWh. Disse investeringene er langsiktige, mens høyprisbidraget er situasjonsbestemt. Høyprisbidraget er tilpasset den spesielle situasjonen vi er i, og er ikke et varig element i skattesystemet slik som grunnrenteskatten. Investeringen i ny kraftproduksjon skjer på grunnlag av forventninger om den langsiktige utviklingen i kraftprisen, og anleggene som bygges ut vil være i drift i mange tiår. Det er derfor sannsynlig at mange av investeringsprosjektene som har vært under planlegging de senere årene, har vært vurdert som lønnsomme til lavere priser enn 70 øre/kWh. Nye investeringsprosjekter må ta høyde for at det ekstraordinære nivået på kraftprisene ikke vil vedvare på lang sikt.
Regjeringen ønsker mer lønnsom kraftproduksjon. Alt i alt mener vi at vi med de nye skatteforslagene har funnet en balanse mellom å hente inn en større andel av den avkastningen kraftprodusentene oppnår gjennom bruk av våre felles ressurser, og at det fortsatt skal være attraktivt å investere i kraftproduksjon i Norge.