Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:90 (2022-2023)
Innlevert: 12.10.2022
Sendt: 12.10.2022
Besvart: 17.10.2022 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): I lys av saken der det kristne skolelaget har fått møteforbud i Sogndal skolen, hvordan vil regjeringen sikre rom for elevengasjement og mulighet til å samles om tro i skoletiden for elevorganisasjoner som «Laget»?

Begrunnelse

Norges Kristelige Skoleungdomslag (Laget) er en medlemsorganisasjon med om lag 200 lokale lag på skoler og studiesteder over hele Norge. Arbeidet har vært drevet i snart 100 år, men i det siste har man opplevd at enkelte skoler har nektet elver å ha lagsamlinger inne på skolen i friminuttene.
I Sogndal har kommunedirektøren ifølge avisen Vårt Land gått så langt at han ikke engang vil la lagsungdommen treffes utendørs under skoletiden. Begrunnelsen fra kommunedirektøren for at kristne skolelag ekskluderes på en slik måte, er at: «Me har vurdert at religiøse samlingar i skuletida med religion som bakgrunn og føremål med samlingane, kan føre til eit skulemiljø som er diskriminerande og hindrar leik og sosial læring på tvers av religiøs orientering.
Både Humanetisk forbund og Landsforeningen for Barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) som representerer 102 norske barne- og ungdomsorganisasjoner har kritisert dette møteforbudet.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: I Hurdalsplattformen går det fram at regjeringen ønsker et livssynsåpent samfunn, der alle har respekt for og kunnskap om livssynet til andre. Tros- og livssynssamfunnene er viktige både for enkeltmennesker og for storsamfunnet. I Hurdalsplattformen slås det også fast at regjeringen vil sikre frivilligheten stor frihet og en sentral plass i samfunnet.
I Norge har vi lang og god tradisjon for at skoleanlegg lånes eller leies ut til ulike aktiviteter og organisasjoner, som for eksempel korps og idrett. Tilgang til skoleanlegg og andre offentlige bygninger er svært viktig for mange barne- og ungdomsorganisasjoner. Denne tradisjonen er verdifull både for barna som deltar i aktivitetene og for samfunnet som helhet.
Som eier av skoleanleggene står kommunen og fylkeskommunen fritt til å bestemme hvordan de skal brukes. Det er ingen regler som pålegger eller begrenser skoleeieres adgang til å gi tilgang til sine lokaler, verken i eller utenfor skoletiden. På den annen side må vi kunne forvente at begrunnelsen for eventuelt å nekte tilgang er saklig og ikke-diskriminerende.
Når skolen skal vurdere om den ønsker å stille sine lokaler til rådighet til en organisasjon i skoletiden, kan skolen legge vekt på hvordan dette vil påvirke skolemiljøet. Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø, jf. opplæringsloven § 9 A-2. Skolen skal forebygge brudd på retten til eit trygt og godt skolemiljø, jf. § 9 A-3 andre ledd. Å ivareta og tilrettelegge for ulike lag, grupper og organisasjoner som samler grupper av elever i sosiale fellesskap, kan bidra til å styrke skolemiljøet. Samtidig må skolen i vurderingen av utlån kunne legge vekt på om aktivitet i skoletiden kan medføre til at enkelte elever kan føle seg ekskludert. Også andre forhold kan føre til at utlån ikke er hensiktsmessig, for eksempel dersom utlån kommer i veien for skolens undervisning, eller er til hinder for andre viktige gjøremål ved skolen som utviklingssamtaler, administrative møter eller renhold. Jeg understreker at jeg ikke her tar stilling til den konkrete saken som foranlediget representant Ropstads spørsmål. De konkrete vurderingene må foretas lokalt. Dersom elever eller foreldre mener at kommunen handler i strid med regelverket, kan dette løftes til statsforvalteren som tilsynsmyndighet.
Krav som begrenser rådighet over egen eiendom krever hjemmel i lov. Regjeringen ønsker å legge til rette for økt kommunalt selvstyre. Jeg mener at det ikke er behov for statlige regler som overstyrer kommunenes, fylkeskommunenes og den enkelte skoles vurderinger om utlån av egne lokaler i skoletiden. Jeg har tillit til at kommunene, fylkeskommunene og de enkelte skolene gjør gode vurderinger og finner gode løsninger innenfor rammeverket vi har i dag.