Skriftlig spørsmål fra Ola Elvestuen (V) til finansministeren

Dokument nr. 15:164 (2022-2023)
Innlevert: 19.10.2022
Sendt: 19.10.2022
Besvart: 27.10.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Ola Elvestuen (V)

Spørsmål

Ola Elvestuen (V): Med bakgrunn i Irans pågående brutale undertrykkelse av legitime protester og Irans militære støtte til Russland, vil statsråden avlyse arbeidet med å inngå en skatteavtale med Iran?

Begrunnelse

Det kommer frem i Dagbladet søndag 16. oktober at Norge er i ferd med å ferdigstille en skatteavtale med Iran. Skatteavtalen regulerer hvilket av landene som får skattlegge en inntekt, og regler for å unngå dobbel beskatning. Skatteavtaler inneholder som regel bestemmelser om informasjonsutveksling. Gjennom en slik avtale kan iranske myndigheter be norske skattemyndigheter om informasjon om norske skatteytere.
Forslaget om denne avtalen kommer mens det pågår store demonstrasjoner for frihet, kvinners rettigheter og demokrati i Iran. Flere enn 200 personer er de siste ukene drept av Irans sikkerhetsstyrker. Samtidig blir iransk produserte droner brukt av Russland mot sivilbefolkningen i Ukraina.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Norge har i dag ikke samarbeid med Iran på skatteområdet, verken når det gjelder unngåelse av dobbeltbeskatning eller utveksling av informasjon for skatteformål.
Etter at atomavtalen ble inngått i 2015, opphevet en rekke stater økonomiske sanksjoner rettet mot Iran. Det åpnet dørene for økte utenlandsinvesteringer til landet og forventninger om økonomisk vekst. Iranske skattemyndigheter kontaktet flere europeiske land, herunder Norge, med ønske om å innlede skatteavtaleforhandlinger. Skatteavtaler bidrar til å skape forutberegnelighet for grenseoverskridende aktivitet, særlig ved å motvirke dobbeltbeskatning på en effektiv måte. Norske virksomheter hadde på det tidspunktet noe engasjement i Iran, og det kunne bli enda mer aktuelt fremover. På denne bakgrunn innledet Solberg-regjeringen, som representanten Elvestuen var en del av, skatteavtaleforhandlinger med Iran i 2018. Forhandlingene ble i det vesentlige gjennomført i 2018. Noen siste tekniske spørsmål ble det enighet om i april 2021.
Våren 2018 trakk USA seg fra atomavtalen og gjeninnførte, i løpet av høsten, økonomiske sanksjoner mot Iran. USAs uttreden fra atomavtalen skapte ny usikkerhet rundt investeringer til og handel med Iran. Tidligere utenriksminister Søreide beklaget i mai 2018 amerikanernes beslutning og oppfordret de øvrige partene til å forbli i avtalen. EU sa den gang at de ville holde fast på atomavtalen og uttrykte støtte til europeiske selskaper som drev virksomhet i Iran.
Norge har i perioden etter 2018 støttet de europeiske landenes forsøk på å opprettholde atomavtalen. Den ble sett på som en mulighet for å danne et sterkere samarbeid mellom landene. Det var i tråd med denne politikken at Norge forhandlet frem en skatteavtale med Iran. Etter at partene var blitt enige om innholdet i avtalen, har man på begge sider forberedt signering av avtalen. I slutten september i år ble dette arbeidet satt på vent på grunn av den negative politiske utviklingen i Iran.
Norge har reagert sterkt og tydelig etter Mahsa Aminis tragiske dødsfall og på situasjonen for iranske kvinner, og har fordømt myndighetenes grove voldsbruk mot demonstranter. Jeg mener derfor det er riktig å ikke gå videre med skatteavtalen nå, som en reaksjon på det som skjer i Iran.
Det er blitt stilt enkelte kritiske spørsmål til at iranske skattemyndigheter, dersom en slik avtale blir inngått, kan kreve utlevert informasjon om norske skattytere med tilknytning til Iran. Bestemmelser om utveksling av informasjon for skatteformål er sentrale både i OECDs mønsteravtale og FNs mønsteravtale. For Norges del anser vi disse bestemmelsene som en avgjørende del av en skatteavtale. Utveksling av opplysninger for skatteformål er nødvendig for å sikre riktig og effektiv beskatning. Av standardbestemmelsen følger det imidlertid at utvekslingen bare omfatter opplysninger som er «overskuelig relevante» for skatteformål. En avtalestat er videre ikke forpliktet til å utveksle informasjon som vil gi tilgang til næringsmessige, forretningsmessige, industrielle, kommersielle eller yrkesmessige hemmeligheter eller forretningsmetoder eller der dette vil stride mot allmenne interesser.