Ine Eriksen Søreide (H): Står statsministeren bak kommunalministerens beslutning om å nekte å publisere en forskningsrapport fra FFI om scenarier for uønsket påvirkning i forbindelse med norske valg, med begrunnelse at «hvis forskerne ønsker å presentere slike argumenter for EU eller EØS, kan de melde seg inn i en organisasjon eller et politisk parti, i stedet for å pakke det inn i en forskningsrapport om valgpåvirkning» (…), og vil regjeringen kun publisere forskning som er i tråd med regjeringens politiske standpunkter?
Begrunnelse
NTB publiserte 22.10. en svært oppsiktsvekkende sak om at kommunalminister Gjelsvik nekter å publisere forskningsrapporten fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) fordi han er uenig i rapportens innhold og konklusjoner. FFI er en etat underlagt Forsvarsdepartementet, og Kommunal- og distriktsdepartementet har selv bestilt forskningsrapporten. Statsråden avfeier scenariet FFI presenterer om at en utenlandsk aktør kan ha som mål å isolere Norge fra det europeiske fellesskapet, f.eks. gjennom utmelding av EØS-avtalen. Statsråden hevder at dette scenariet som forskerne presenterer kan «gi næring til konspirasjonsteorier og koble EØS-motstand til ekstreme politiske synspunkter».
Kommunal- og distriktsdepartementet har ansvar for valggjennomføring, og for å vurdere trussel- og risikobildet mot norske valg. Uønsket påvirkning i forbindelse med valg er et høyst reelt og aktuelt scenario, spesielt i en sterkt forverret sikkerhetspolitisk situasjon. Det er svært alvorlig at statsråden med ansvar for valggjennomføring avfeier et så alvorlig scenario fordi han misliker det trussel- og risikobildet forskerne presenterer.
I Hurdalsplattformen står det at «Vitskap og forskning er under press mange stader i verda, og regjeringa vil hegne om kunnskapens egenverdi, forskningas integritet og den akademiske fridommen.» Dette er helt opplagt, og det er graverende at kommunalministeren aktivt forsøker å undergrave prinsippene om kunnskapens egenverdi, forskningens integritet og den akademiske friheten. Regjeringen skriver selv i den helt ferske Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032 at «i Norge i dag er den generelle tilliten til forskningen høy. Også her i landet er det likevel registrert flere uheldige utviklingstrekk i senere år. I ulike sammenhenger har det blant annet vært rapportert om press mot den akademiske friheten, og særlig mot den akademiske ytringsfriheten. (...) Slike utfordringer er bakgrunnen for at regjeringen ønsker å bruke langtidsplanen til å rette oppmerksomhet mot tilliten til forskning.»