Ine Eriksen Søreide (H): Vil regjeringen være i stand til å håndtere en situasjon med forsøk på eller gjennomføring av uønsket valgpåvirkning i forbindelse med norske valg når kommunalministeren som har ansvar for valggjennomføring uttrykkelig avfeier et av scenariene i FFIs forskningsrapport fordi han ikke liker konklusjonen, og hvem skal EOS-tjenestene eller andre som ser tegn til uønsket valgpåvirkning henvende seg til når statsråden med ansvar for valggjennomføring mener at enkelte scenarier mistenkeliggjør EØS-motstandere?
Begrunnelse
NTB publiserte 22.10 en svært oppsiktsvekkende sak om at kommunalministeren nekter å publisere forskningsrapporten fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) fordi han er uenig i rapportens innhold og konklusjoner. FFI er en etat underlagt Forsvarsdepartementet, og Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) har selv bestilt rapporten. Statsråden avfeier scenariet FFI presenterer om at en utenlandsk aktør kan ha som mål å isolere Norge fra det europeiske fellesskapet, f. eks. gjennom utmelding av EØS-avtalen. Statsråden mener at scenariet forskerne presenterer kan «gi næring til konspirasjonsteorier og koble EØS-motstand til ekstreme politiske synspunkter», og at «hvis forskerne ønsker å presentere slike argumenter for EU eller EØS, kan de melde seg inn i en organisasjon eller et politisk parti, i stedet for å pakke det inn i en forskningsrapport om valgpåvirkning, som er egnet til å bidra til økt polarisering av den norske debatten.»
KDD har ansvar for valggjennomføring, og for å vurdere trussel- og risikobildet mot norske valg. Uønsket påvirkning i forbindelse med valg er et høyst reelt og aktuelt scenario, spesielt i en sterkt forverret sikkerhetspolitisk situasjon. Det er svært alvorlig at statsråden med ansvar for valggjennomføring avfeier et så alvorlig scenario fordi han misliker det trussel- og risikobildet forskerne presenterer.
I Hurdalsplattformen står det at «Vitskap og forskning er under press mange stader i verda, og regjeringa vil hegne om kunnskapens egenverdi, forskningas integritet og den akademiske fridommen.» Dette er helt opplagt, og det er graverende at kommunalministeren aktivt forsøker å undergrave prinsippene om kunnskapens egenverdi, forskningens integritet og den akademiske friheten. Regjeringen skriver selv i den helt ferske Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032 at «i Norge i dag er den generelle tilliten til forskningen høy. Også her i landet er det likevel registrert flere uheldige utviklingstrekk i senere år. I ulike sammenhenger har det blant annet vært rapportert om press mot den akademiske friheten, og særlig mot den akademiske ytringsfriheten. (...) Slike utfordringer er bakgrunnen for at regjeringen ønsker å bruke langtidsplanen til å rette oppmerksomhet mot tilliten til forskning.»