Skriftlig spørsmål fra Marian Hussein (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:233 (2022-2023)
Innlevert: 26.10.2022
Sendt: 26.10.2022
Besvart: 04.11.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Marian Hussein (SV)

Spørsmål

Marian Hussein (SV): Hvilke praktiske tiltak har Helse- og omsorgsministeren satt i verk for å følge opp regjeringsplattformen, slik at ideell sektor og ideelle tilbydere i helse- og omsorgssektoren sikres gode rammevilkår, forutsigbar drift og videre eksistens?

Begrunnelse

I Hurdalsplattformen erklærer regjeringen at den:

«… vil støtte opp om ideell sektor og ideelle tilbydere i helse- og omsorgssektoren og frivillige og ideelle tilbydere på helse- og omsorgsfeltet må sikres gode rammevilkår og forutsigbar drift».

Regjeringen lover også i samme politiske erklæring at den vil: «Utnytte handlingsrommet i anskaffelsesregelverket for å prioritere ideelle tjenesteytere og langsiktige avtaler basert på kvalitet».
Regjeringsplattformen gir med dette lovnader som tar Velferdstjenesteutvalget sin tydelige oppsummering på alvor, hvor det heter:

«Utvalgets kartlegging kan tyde på at bruk av åpne anskaffelser i realiteten innebærer en favorisering av kommersielle fremfor ideelle virksomheter, alt annet likt.»

Videre slår de fast om ukritisk bruk av konkurranser i åpne anskaffelser over tid, at:

«…kan det medføre at ideelle aktører forsvinner som leverandører av offentlig finansierte velferdstjenester.» (NOU 2020:13, Private aktører i Velferdsstaten, 5.12.6 Oppsummering, s. 99).
Barne- og familiedepartementet følger opp regjeringsplattformens lovnader om å prioritere ideelle framfor kommersielle tjenesteytere. Dette kommer for eksempel fram i Prop. 1 S (2022–2023) Statsbudsjettet, punkt 2.4.9. Barne- og familiedepartementet: «Det legges videre til rette for økt bruk av ideelle aktører og redusert kjøp fra kommersielle aktører».

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler seg derimot ikke om prioritering av ideelle leverandører framfor kommersielle. Dette er overraskende og kan forstås som manglende oppfølging av den politiske plattformen regjeringen utgår fra, og at den faglige vurderingen gitt av Velferdstjenesteutvalget ikke blir tatt på alvor.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Som representanten Hussein viser til, fremgår det av Hurdalsplattformen at regjeringen vil videreutvikle det gode samarbeidet med ideelle aktører innenfor helse- og omsorgssektoren. Vi vil også utnytte handlingsrommet i anskaffelsesregelverket for å prioritere ideelle tjenesteytere og langsiktige avtaler basert på kvalitet.
Jeg viser til at regjeringen, som en oppfølging av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og SV for 2022, har satt ned et offentlig utvalg som skal vurdere alternativer til kommersiell drift for de skattefinansierte velferdstjenestene som blir levert av private, kommersielle aktører (Avkommersialiseringsutvalget). Formålet med utvalget er å utrede hvordan kommersiell drift kan fases ut i ulike skattefinansierte velferdstjenester, og legge fram en egen nullprofittmodell for hver sektor. Utvalget skal også utrede en juridisk definisjon for ideelle driftsformer. Alternativene til kommersiell drift kan være at slike tilbud tilbakeføres til offentlig egenregi, at det blir et større innslag av ideelle aktører, eller en kombinasjon av disse alternativene. Men en utfasing kan også innebære muligheter for fremdeles innslag av kommersielle aktører med utgangspunkt i en strengere regulering av virksomhetene deres enn i dag. I utvalgets mandat er det pekt på at utvalget skal basere seg på bl.a. Velferdstjenesteutvalgets utredning; NOU 2020:13 Private aktører i velferdsstaten. Utvalget skal levere utredningen innen 1. juni 2024. Det er Kommunal- og distriktsdepartementet som er ansvarlig for utvalget.
Jeg viser til at det gjennom de siste årene er stilt mange krav til de regionale helseforetakene som skal bidra til å ivareta de ideelle aktørenes rolle i spesialisthelsetjenesten og ta i bruk handlingsrommet innenfor gjeldende rett til å kjøpe tjenester fra ideelle leverandører. Disse kravene gjelder fremdeles. I januar 2018 ble de regionale helseforetakene, med unntak av Helse Nord RHF, pålagt å «reservere nye konkurranser for ideelle tjenesteleverandører innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling, i den grad de regionale helseforetakene anser at de rettslige vilkårene er oppfylt». Alle de regionale helseforetakene ble pålagt å «utrede muligheten framover å reservere for ideelle tjenesteleverandører de volumene eller tilbudene som i dag ivaretas av ideelle innenfor psykisk helsevern og rehabilitering». I 2019 ble det stilt krav om å «sørge for at de ideelle tjenesteleverandørenes andel av private institusjonsplasser økes over tid i forbindelse med innkjøpsprosesser, i den grad det er rettslig mulig og det ikke er til hinder for særskilt begrunnet bruk av kommersielle tilbydere». Det ble også stilt krav om å sikre effektiv ressursutnyttelse og ikke svekke pasienttilbudet i oppbyggingsfasen. I 2020 ble det stilt krav om «innenfor rammene av regelverket for offentlige anskaffelser, å øke ideelles andel av spesialisthelsetjenester over tid og gjøre rede for utviklingen årlig». Foretakene skal også «videreutvikle strategier for å øke andelen ideelle, herunder vurdere mulighetene for å stille kvalitetskrav som bedre tar hensyn til leverandørenes særegenheter, for eksempel bruk av frivillige eller likemannsarbeid».
I 2021 ble de regionale helseforetakene bedt om å «etablere en arbeidsgruppe for å utarbeide felles retningslinjer for samarbeid med ideelle aktører knyttet til plan- og utviklingsarbeid». Retningslinjen ble ferdigstilt i år. Jeg har i brev til de regionale helseforetakene og arbeidsgiverforeningene Spekter, Virke og NHO lagt til grunn at retningslinjen implementeres og følges i relevant plan- og utviklingsarbeid.
Den norske staten har i 2021 og 2022 benyttet muligheten til å gi innlegg i viktige prejudisielle saker for EU-domstolen og EFTA-domstolen om den EØS-rettslige adgangen til å reservere konkurranser om anskaffelser av kontrakter om helse- og sosialtjenester for ideelle organisasjoner.
EU-domstolen kom den 14. juli med en dom i en av disse sakene, sak C-436/20 ASADE. Uttalelsen fra EU-domstolen i denne saken klargjorde at det også etter innføringen av EUs anskaffelsesdirektiv fra 2014 (Direktiv 2014/24/EU) foreligger en EØS-rettslig adgang for EØS-statene å innføre lovgivning som åpner for at offentlige oppdragsgivere kan forbeholde deltakelsen i konkurranser om anskaffelser av helse- og sosialtjenester for ideelle organisasjoner. EU-domstolens uttalelse bekrefter samtidig at tidligere rettspraksis fra EU-domstolen om den EØS-rettslige adgangen til å forbeholde kontrakter om helse- og sosialtjenester for ideelle organisasjoner, fortsatt er relevant for vurderingen av rammene for reservasjonsadgangen, jf. EU-domstolens henvisning i ASADE-dommen til dom i sak C-70/95 Sodemare, sak C-113/30 Spezzino og sak C-50/14 CASTA.
Den norske reguleringen av reservasjonsadgangen for ideelle organisasjoner i anskaffelsesforskriften § 30-2 a er utformet i tråd med ovennevnte rettspraksis fra EU-domstolen og oppstiller vilkår om at offentlige oppdragsgivere kan reservere retten til å delta i konkurranser om anskaffelser av kontrakter om helse- og sosialtjenester til ideelle organisasjoner dersom reservasjonen av konkurransen bidrar til å oppnå sosiale mål, fellesskapets beste og budsjettmessig effektivitet, jf. uttalelsene fra EU-domstolen i dom i Spezzino-saken og CASTA-saken.
Dette tilsier at den norske forskriftsbestemmelsen er i tråd med EØS-retten. ASADE-dommen reduserer således den rettslige usikkerheten for offentlige oppdragsgivere. Uttalelsen fra EU-domstolen gir imidlertid ingen tydelig avklaring av hvordan vilkårene som EØS-retten stiller for enkeltbeslutninger om reservasjon av konkurranse om anskaffelser av kontrakter for helse- og sosialtjenester for ideelle organisasjoner skal forstås, og hvilken prøvningsintensitet som skal legges til grunn ved en rettslig granskning av oppdragsgiveres begrunnelser av at vilkårene i forskriftsbestemmelsen er oppfylte.
EFTA-domstolens sak E-4/22 Stendi AS og Norlandia Care Norge AS mot Oslo Kommune gjelder reservasjon av tjenestedelen av en konkurranse om anskaffelse av 800 sykehjemsplasser. I denne saken har Oslo tingrett bedt EFTA-domstolen om å gi en rådgivende uttalelse som går direkte på om den norske reservasjonsbestemmelsen i § 30-2 a i anskaffelsesforskriften er forenlig med EØS-retten. Dommen i denne saken kan potensielt belyse også de nærmere kravene til enkeltbeslutninger om reservasjon. Muntlig høring i saken ble avholdt 4. oktober. EFTA-domstolens rådgivende uttalelse i saken forventes å foreligge senest våren 2023.
For øvrig viser jeg til at regjeringen har startet arbeidet med en Bo trygt hjemme-reform. Det å bo trygt hjemme lenger handler om langt mer enn helse- og omsorgstjenester. I arbeidet med reformen skal vi derfor utvikle en seniorpolitikk som legger til rette for levende lokalsamfunn og aktive eldre, omgivelser og boliger det er godt å bli gammel i og et godt samarbeid med frivillige og ideelle aktører.