Rasmus Hansson (MDG): Den 23. mars sendte statsråden ut et brev til landets kommuner og fylkeskommuner med en oppfordring om å ta vare på matjorda. Imidlertid frykter en del kommuner søksmål fra grunneiere når det foreslås å tilbakeføre jordbruksområder avsatt til byggeformål til LNFR, spesielt i saker der det finnes vedtatte reguleringsplaner.
Kan statsråden redegjøre for i hvilken grad kommunene risikerer å bli dømt til å betale erstatning ved omregulering fra utbyggingsformål til LNFR-formål?
Begrunnelse
Den 23. mars sendte landbruks- og matminister Sandra Borch og daværende kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram et brev til alle landets kommuner og fylkeskommuner om at de må ta godt vare på matjorda. I brevet peker statsrådene på at det er viktig å styrke jordvernet. Bevaring av dyrket jord fremheves som en nasjonal interesse, og som et overordnet hensyn i arealforvaltningen. Bevaring av jordbruksarealene over hele landet er viktig for å styrke beredskapen og matsikkerheten.
Som en oppfølging av brevet har Statsforvalteren i Oslo og Viken oppfordret kommunene til å gå grundig gjennom planene sine og vurdere å ta ut byggeområder på dyrka mark, og iallfall si nei til å regulere dem inntil videre. Men i flere kommuner oppleves et slikt grep som vanskelig på grunn av frykten for erstatningssøksmål. Denne frykten ser ut til å være spesielt stor for områder det fins vedtatte reguleringsplaner for.
Slik spørsmålsstiller forstår det er den grunnleggende juridiske vurderingen at det skal svært mye til for at en kommune skal bli erstatningspliktig ved omregulering, også der det finnes vedtatte reguleringsplaner. Det ville hatt stor verdi for planarbeidet i mange kommuner, og dermed for norsk jordvern, om statsråden kan bekrefte at dette inntrykket er riktig.