Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:316 (2022-2023)
Innlevert: 04.11.2022
Sendt: 04.11.2022
Besvart: 11.11.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Hvordan har Justisdepartementets og Justisdepartementets lovavdeling jobbet sammen med Kultur –og likestillingsdepartementet om Støre-regjeringens høringsutkast til lovregulering av konverteringsterapi, har lovavdelingen vurdert forslaget om forbud også når det gjelder samtykkende myndige voksne og finnes det dokumentasjon på at lovavdelingen har vurdert dette som i tråd med Norges menneskerettslige forpliktelser?

Begrunnelse

I forbindelse med Solbergregjeringens arbeid med lov om forbud mot konverteringsterapi i 2021 ble det innhentet en menneskerettslig vurdering fra Justisdepartementets lovavdeling, tilknyttet det dagjeldende lovforslaget. Lovavdeling konkluderte den gang at mye talte for at et absolutt forbud mot å utføre konverteringsterapi når det gjelder samtykkende voksne trolig ville være et uforholdsmessig inngrep i retten til privatliv og religionsfrihet. I Støre regjeringens høringsutkast til ny lov er likevel et slikt forbud tatt inn. Kultur- og likestillingsministeren har også uttalt til media at Justisdepartementet har «velsignet» lovforslaget, inkludert anvendelsen på voksne samtykkende mennesker.

Det vil være nyttig å få innsyn i de menneskerettslige vurderinger som lovavdelingen har gjort, og å få innsikt i hvilken form de er gjort all den tid Kultur- og likestillingsdepartementet «ikke har innhentet en særskilt vurdering fra Lovavdelingen» for det aktuelle forslaget ifølge Riksadvokatens høringssvar.

Riksadvokaten selv mener for øvrig at «det kan reises berettigede spørsmål om det er rettmessig å innføre et absolutt forbud mot konverteringsterapi overfor samtykkende voksne».

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling avga 25. mars 2021 en tolkningsuttalelse, som primært gjaldt spørsmålet om det vil være forenlig med Grunnloven og Norges internasjonale menneskerettighetsforpliktelser å innføre et absolutt forbud mot «konverteringsterapi» rettet mot personer under 18 år, og et forbud mot «konverteringsterapi» rettet mot personer over 18 år under omstendigheter som gjør slike påvirkningshandlinger utilbørlige. Lovavdelingen har ikke avgitt noen tolkningsuttalelse om det forslaget som ble sendt på høring 23. juni 2022.
Som kulturministeren har vist til i sitt svar til representanten Turid Kristensen, har regjeringen ønsket å utforske det menneskerettslige handlingsrommet for et totalforbud mot konverteringsterapi med det forslaget som nå har vært på høring. Det

har aldri vært tvil om at saken reiser kompliserte strafferettslige og menneskerettslige spørsmål, og det er rettslig uavklart hvilke grenser Grunnloven og Norges menneskerettslige forpliktelser oppstiller for adgangen til å innføre et forbud mot konverteringsterapi, særlig overfor voksne personer som klart har samtykket.
Flere departementer, herunder Justis- og beredskapsdepartementet, har vært involvert i Kultur- og likestillingsdepartementets arbeid med høringsnotatet 23. juni 2022 om forbud mot konverteringsterapi. Mitt departement har gitt ulike innspill til Kultur- og likestillingsdepartementets forslag, herunder om de menneskerettslige utfordringene som forslaget reiser. Utkastet til høringsnotat har også vært forelagt departementene på vanlig måte forut for høringen.
Høringsinstituttet skal sikre demokratisk deltakelse i lovgivningsprosessen og bidra til ytterligere opplysning av saken. Når et lovforslag som berører menneskerettslige spørsmål sendes på høring, er et av formålene med høringen å motta innspill til de menneskerettslige vurderingene. Flere høringsinstanser har kommentert spørsmålet om lovforslaget er forenlig med menneskerettighetene. Jeg er kjent med at Kultur- og likestillingsdepartementet vil vurdere høringsinnspillene nøye i det videre lovarbeidet.