Skriftlig spørsmål fra Tage Pettersen (H) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:337 (2022-2023)
Innlevert: 07.11.2022
Sendt: 07.11.2022
Besvart: 16.11.2022 av kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik

Tage Pettersen (H)

Spørsmål

Tage Pettersen (H): Har regjeringen vurdert konsekvensen av hvordan den økte vannkraftskatten vil påvirke fortsatt bredbåndsutbygging i Norge sett i lys av at mye av bredbåndsutbyggingen i Norge skjer gjennom lokale kraftselskaper?

Begrunnelse

I Hurdalsplattformen har regjeringen en ambisjon om å sikre at alle husstander skal ha tilgang til høyhastighetsbredbånd innen 2025. Fremdeles er det rundt 160 000 husstander som mangler skikkelig bredbånd, og det samme gjelder fremdeles også mange offentlige institusjoner og bedrifter.
Bakteppe for spørsmålet er at det er de lokale kraftselskapene som i hovedsak har stått for fiberutbyggingen i Norge de senere årene. De lokale kraftselskapene er i all hovedsak offentlig eide av kommuner/fylker i landet. Disse aktørene kan ikke snu seg rundt til sine eiere for å be om tilførsel av ny egenkapital i en situasjon hvor de har behov for tilførsel av kapital til gode prosjekter.
Ordførerne i Inderøy, Namsskogan og Stjørdal påpeker denne utfordringen i et innlegg i Trønderdebatt tidligere i november:

«Konsekvensene av regjeringens tøffe skattegrep er at staten tar en større andel av vannkraftverdiene. For NTE ville en økning til 67 prosent skatt på vannkraft og 90 prosent skatt når strømprisen er høy, betydd en skatteøkning på 130 millioner i 2021. Det er mye penger, og det innebærer at hele overskuddet fra vannkraftverkene til NTE hadde gått til staten som skatt. For NTE betyr betydelig økt grunnrenteskatt til staten mindre handlingsrom til å gjennomføre NTEs framtidsløfte; å gjøre Trøndelag klimanøytralt og digitalt.»

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Svar

Sigbjørn Gjelsvik: Regjeringen har foreslått at en større del av grunnrenten for vannkraftproduksjon tilfaller fellesskapet. I grunnrenteskatten på vannkraft foreslås det å øke den effektive skattesatsen fra 37 pst. til 45 pst. med virkning fra og med inntektsåret 2022. Videre er kraftprisene i deler av Sør-Norge svært høye og det foreslås derfor et høyprisbidrag på 23 pst. for månedlige kraftpriser over 70 øre per kWh. Høyprisbidraget er tilpasset den spesielle situasjon vi er i, og Finansdepartementet har informert om at det legges til grunn at høyprisbidraget skal avvikles senest innen utgangen av 2024. Forslagene er nærmere beskrevet i Prop. 1 LS (2022-2023) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2022-2023).).
Lokalsamfunn som stiller naturressurser til disposisjon, får også inntekter fra vannkraftproduksjon gjennom eiendomsskatt, naturressursskatt, konsesjonsavgift og konsesjonskraft.
Bredbåndsutbyggingen i Norge er markedsdrevet, og den største delen av utbyggingen skjer på kommersielle vilkår. I 2021 ble det investert over 13 milliarder kroner i elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester, som er det høyeste investeringsnivået som har vært i bransjen. En del av investeringene gjøres av lokale kraftselskaper i form av fiberutbygging, og kraftselskapene har stått for en betydelig og viktig andel av utbygging av bredbånd i hele landet. Men det investeres også svært høye beløp av andre tilbydere, ikke minst i form av utbygging av neste generasjons mobilnett (5G). De høye investeringene skyldes at det er høy etterspørsel etter mobil- og bredbåndstjenester i Norge, noe som har gitt mange lønnsomme utbyggingsprosjekter. De foreslåtte skatteendringene vil ikke ha direkte virkning for lønnsomheten i virksomhet utenfor kraftproduksjon, som for eksempel bredbåndsutbygging. De bredbåndsprosjektene som var lønnsomme fra før, vil fortsatt være lønnsomme.
Regjeringen har som mål at 100 prosent av husstandene og virksomhetene skal ha tilbud om bredbånd med minst 100 Mbit/s innen utgangen av 2025. Fra 2021 til 2022 økte dekningen for husstander fra 90,4 prosent til 93,6 prosent for slikt bredbånd. Med regjeringens forslag om 412 mill. kroner i 2023 i statlig bevilgning og den pågående utbyggingen av fiber og 5G i Norge, mener jeg vi har gode muligheter til å nå dette målet.