Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:376 (2022-2023)
Innlevert: 11.11.2022
Sendt: 11.11.2022
Besvart: 21.11.2022 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Hvorfor er luft/luft-varmepumper ikke blant de forhåndsdefinerte tiltakene som kan få støtte gjennom energitilskuddsordning til næringslivet ifb. høye strømpriser, og er det å utelate dette tiltaket vurdert i forhold til at ordningen forutsetter godkjenning fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA)?

Begrunnelse

Regjeringen skriver i Prop. 142 S (2021-2022) om en ny, midlertidig energitilskuddsordning til næringslivet ifb. høye strømpriser:
«Når energibruken er grundig kartlagt, vil det gi oversikt over hvilke energikrevende prosesser det er viktig å forholde seg til. Etter dette etablerer foretaket lister over mulige tiltak som kan bidra til effektivisering og omlegging.
Tiltakene i en slik liste bør rangeres etter hvor kostnadseffektive de er, det vil si at tiltak som koster minst å gjennomføre i forhold til energigevinsten, kommer øverst. For hvert tiltak på listen bør det inkluderes informasjon om energibærer, kostnad for gjennomføring og energibesparelse i tillegg til informasjon om selve tiltaket.
Gjennom en slik oppstilling vil en tiltaksliste inneholde mye nyttig informasjon om hvor det vil være mest effektivt å konsentrere innsatsen og dermed legge grunnlaget for å prioritere energieffektiviseringstiltak som vil ha størst effekt.»
For mange foretak vil installasjon av en luft/luft-varmepumpe komme opp som et av de mest kostnadseffektive tiltakene i en slik liste. Det er også mange foretak som ikke kan installere væske/vann- og luft/vann-varmepumper fordi bygget de eier eller er leietaker i ikke har vannbåren varme.
Regjeringen skrev i pressemelding 16. september at tiltak som skulle få støtte i stor grad dreier seg om tiltak som ikke støttes i dag. Væske/vann-varmepumper er de eneste som i dag får støtte gjennom Enova da disse varmepumpene faller inn under definisjonen «senfase teknologiutvikling og tidligfase markedsintroduksjon».
Energitilskuddsordning til næringslivet er innrettet for å utløse flest mulig kWh på en kostnadseffektiv måte. Hva er da begrunnelsen for å utelate luft/luft-varmepumper.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: eg viser til at Stortinget gjennom behandling av Prop. 142 S (2021-2022), jf. Innst. 34 S (2022-2023) har vedtatt å opprette en midlertidig søknadsbasert energitilskuddsordning administrert av Enova SF (Enova). Formålet med ordningen er å hjelpe strømintensive foretak i en overgangsperiode med å omstille seg i lys av de høye strømprisene. Utkast til forskrift for energitilskuddsordningen ble sendt på forkortet offentlig høring 4. november, med høringsfrist 11. november. Høringsfristen har nå gått ut, og departementet har mottatt merknader til forskriftsutkastet fra rundt 50 høringsinstanser.
I Prop. 142 S (2021-2022), som Stortinget har sluttet seg til, ble energitiltakene som foretak kan søke om støtte til listet opp. Her ble det presisert at energitiltakene som foretak kan søke om støtte til inkluderer energistyrings- og målingssystemer, termisk isolering av rør og deler av energisentraler samt ventiler, LED-lys og lysstyring, etterisolering av yttervegger og tak, utskifting av vinduer, ventilasjon, væske/vann- og luft/vann-varmepumper, solceller, trykklufttiltak, energigjenvinning, spillvarme, utskifting av eldre elektriske motorer, pumpe, kompressorer og vifter, pelletskjel, samt varmesentral. Årsaken til at luft/luft-varmepumper ikke var med på listen over pre-definerte tiltak er at dette i stor grad er et tiltak som i større grad enn de andre er bedriftsøkonomisk lønnsomt uten støtte.
I forbindelse med høring av utkast til forskrift, har departementet fått flere innspill om at luft/luft-varmepumper bør tas inn i listen over pre-definerte tiltak i forskriften. Departementet vil vurdere innspillet i forbindelse med utarbeidelse av endelig forskrift.
Som representanten peker på, er det riktig at energitilskuddsordningen krever notifisering til og godkjenning av EFTAs overvåkingsorgan (ESA) før den kan iverksettes. Klima- og miljødepartementet har sammen med Nærings- og fiskeridepartementet hatt dialog med ESA som en del av notifikasjonsprosessen for å sikre at ordningens utforming skal være forenelig med statsstøtteregelverket.