Skriftlig spørsmål fra Erlend Larsen (H) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:412 (2022-2023)
Innlevert: 15.11.2022
Sendt: 16.11.2022
Besvart: 07.12.2022 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Erlend Larsen (H)

Spørsmål

Erlend Larsen (H): Hva er utenriksministerens vurdering av risiko ved Yangos virksomhet i Norge er det en reell fare for at norske Yango-kunders persondata deles med russiske etterretnings- og sikkerhetstjenester, og er det videre en fare for at Yangos virksomhet i Norge bidrar til å finansiere Russlands brutale og folkerettsstridige krigføring i Ukraina?

Begrunnelse

Sommeren 2021 lanserte selskapet Yango en såkalt «ride-hailing-tjeneste» i Norge, med andre ord en tjeneste der drosjekunder kan bestille turer og drosjesjåfører kan hente oppdrag via en applikasjon på telefonen. Yango har i dag en betydelig andel av drosjemarkedet i Oslo-regionen.
Yango eies av det russiske selskapet Yandex. Tidligere i år fremmet det russiske transportministeriet et lovforslag om å pålegge taxioperatører å gi russiske sikkerhetstjenester adgang til data om selskapenes passasjerer. Det må legges til grunn at dette også gjelder i Norge, og at det også gjelder selskapet Yango/Yandex. Russiske etterretnings- og sikkerhetstjenester vil dermed kunne innhente norske passasjerers persondata, inkludert adresse, arbeidsplasser, konti og bevegelser, gjennom Yangos virksomhet i Norge. Dette vil kunne utgjøre en betydelig personlig risiko for enkeltpersoner i Norge av særlig interesse for russiske myndigheter, for eksempel personell tilknyttet Forsvaret, ansatte i bedrifter av særlig interesse for Russland, norske folkevalgte, eller russiske statsborgere i eksil.
Selskapet Yandex, som eier Yango, eies igjen av den russiske oligarken Arkady Volozh. Volozh står på EUs sanksjonsliste. Det gjør også forrige daglige leder/eier av Yandex, Tigran Khudaverdyan.
Gitt Yandex/Yangos eierstruktur er det en høyst reell fare for at inntjening fra Yangos virksomhet i Norge kan gi økonomisk utbytte for russiske oligarker.
Det er også kjent at russiske oligarker, slik den russiske samfunnseliten opererer, har gitt direkte bidrag til å finansiere den brutale og folkerettsstridige russiske krigføringen i Ukraina. Dette betyr at norske Yango-kunder i verste fall, uforvarende og mot sin egen vilje, bidrar til å finansiere Putins krigføring ved å kjøpe drosjetjenester av Yango.
Yangos virksomhet har den seneste tiden blitt forbudt i Estland, og tilsvarende for Yandex Go i Latvia.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Yango Norway AS driver, så vidt jeg er kjent med, formidling av drosjetjenester i Oslo og Bergen. Selskapet har ikke drosjeløyver. Jeg forutsetter derfor at selskapet ikke driver løyvepliktig virksomhet som faller inn under yrkestransportregelverket.
Jeg har forstått det slik at Yango er eid av et nederlandsk registrert selskap, hvor Yandex NV har 70 prosent av eierskapet, og at personer med aksjer i Yandex står på EUs sanksjonsliste, som Norge har sluttet opp om. Det nederlandske selskapet er underlagt nederlandsk jurisdiksjon, og må følge EU/EØS-lovgivning, herunder håndtere personopplysninger i tråd med GDPR og etterleve EUs sanksjoner.
Jeg legger til grunn at selskapet følger gjeldende rett, herunder på personvernområdet, og ikke deler persondata i strid med regelverket. Departementet kan ikke gå inn i konkrete vurderinger av om selskap overholder personvernregelverket.
Som Stortinget er kjent med, har regjeringen som reaksjon mot Russlands grove folkerettsbrudd i Ukraina innført de strengeste sanksjonene noensinne i norsk rett. Sanksjoner virker best når mange står sammen. Norge slutter derfor opp om de omfattende sanksjonene som EU har vedtatt mot Russland. Sanksjonene er uten historisk sidestykke i Europa. Målet med de omfattende sanksjonene er nettopp å redusere Russlands evne til å finansiere krigen i Ukraina. Vi legger til grunn at Yango i likhet med andre norske aktører etterlever sanksjonene.