Skriftlig spørsmål fra Guri Melby (V) til næringsministeren

Dokument nr. 15:457 (2022-2023)
Innlevert: 18.11.2022
Sendt: 21.11.2022
Besvart: 28.11.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Guri Melby (V)

Spørsmål

Guri Melby (V): Hva er regjeringens synspunkt på å innføre tollfritak på alle varer fra Ukraina, og medfører det riktighet at regjeringen ikke ønsker at EFTA skal oppdatere frihandelsavtalen med Ukraina?

Begrunnelse

Krigen i Ukraina er ødeleggende for landets økonomi. Å øke Ukrainas eksport kan være sentralt for å bidra til å stimulere og bygge opp Ukrainas økonomi. I mai fjernet EU toll på varer eksportert fra Ukraina i ett år. Liknende tiltak er også gjort av USA, Storbritannia og Canada. Siden i vår har det vært diskutert om også Norge burde fjerne toll på varer fra Ukraina, og Venstre har i høst fremmet et forslag om at Norge bør innføre nulltoll på ukrainske varer som et bidrag til den økonomiske stabiliseringen av landet. Det ville være naturlig å gjøre dette i fellesskap med EFTA. I en artikkel i Dagens Næringsliv 18. november påstås det at Norge ikke skal ha gitt sin tilslutning til å møte Ukraina for å diskutere modernisering av frihandelsavtalen mellom Ukraina og EFTA, og at de øvrige EFTA-landene opplevde det som at Norge «blokkerte» for et mulig møte med Ukraina.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: I vurderingen av et mulig midlertidig tollfritak for alle varer fra Ukraina legger Regjeringen vekt på flere ulike forhold. På den ene siden legger vi vekt på at tollfri import av landbruksprodukter fra Ukraina berører viktige hensyn for norsk landbruk, knyttet til matsikkerhet. Samtidig er det slik at Ukraina i dag har god markedsadgang til Norge gjennom tollfrihet for alle industrivarer og også mange landbruksvarer. For korn og oljer som er Ukrainas viktigste eksportvarer på landbruk, har Ukraina f.eks. tollfrihet på all eksport av fôr til fiskeindustrien.
I mange år har det vært et stort marked globalt for ukrainske landbruksprodukter, og mange land har behov for korn. Hovedutfordringen for Ukraina i dag er ikke markedsadgang, men å få produktene ut av landet og til de internasjonale markedene. Norge bistår i dette arbeidet. Verdenssamfunnet jobber hardt for å frigjøre ukrainsk korn fra lagre for å avhjelpe krisen i utviklingsland. FNs oppfordring til den vestlige kjøpesterke verden er å selv ivareta sin matsikkerhet nasjonalt i størst mulig grad.
Det medfører ikke riktighet at regjeringen ikke ønsker at EFTA skal oppdatere frihandelsavtalen med Ukraina. Med Norges støtte besluttet EFTA i juni å vurdere en oppdatering av frihandelsavtalen med Ukraina. Dette ble formidlet til Ukraina i et brev Liechtensteins utenriksminister sendte på vegne av EFTA-statene 12. juli i år. Det er avtalt at EFTA-statene møter Ukraina på forhandlingsledernivå i midten av desember. Modernisering av frihandelsavtaler er omfattende prosesser som berører alle spørsmål som reguleres i frihandelsavtalene, og vil derfor ta tid. I tillegg til toll på landbruksvarer vil det måtte forhandles om tjenester, investeringer, digital handel, offentlige anskaffelser, handel og bærekraftig utvikling, opprinnelsesregler med mer.
Det er viktig for regjeringen å støtte Ukrainas rett til å velge sin egen fremtid. Derfor vurderer vi handelsrelaterte tiltak overfor Ukraina bredt og ser disse i sammenheng med hvilke andre tiltak som iverksettes for å bistå landet. Det er allerede bevilget 12 mrd. kroner fra Norge til Ukraina over to år til humanitær bistand, gjenoppbygging av landet, våpen og driftsstøtte til myndighetene, og vi står sammen med nærstående land og multilaterale organisasjoner for å støtte modernisering og reform av den ukrainske staten. Støtten til Ukraina kanaliseres gjennom etablerte og internasjonalt anerkjente organisasjoner. For eksempel har Norge gitt 2,3 mrd. kroner i humanitær bistand og støtte til den ukrainske staten, inkludert til landbrukssektoren i Ukraina. Ytterligere 2 mrd. kroner er satt av til innkjøp av gass som vil sikre oppvarming og elektrisitet til ukrainske husholdninger og bedrifter gjennom vinteren, kanalisert gjennom EBRD. Videre er om lag 1 mrd. kroner satt av til ytterligere humanitær bistand i 2022 og 1 mrd. kroner til drift av den ukrainske staten i 2022, gjennom Verdensbanken. I tillegg er det satt av 2 mrd. kroner til sivil bistand i 2023. På militær side er det gitt 3 mrd. kroner i 2022, ut over vårt bidrag på 400 mill. kroner til et våpenfond for Ukraina, tidligere i 2022. For 2023 er det satt av 1 mrd. kroner til militær støtte til Ukraina. I tillegg til dette kommer omfattende donasjoner av utstyr fra Forsvarets lagre. Side 3
Samtidig fortsetter regjeringen også dialogen med næringslivet om mulige bidrag i gjenoppbyggingen av Ukraina. For eksempel gjennomførte jeg allerede i juni, sammen med Ukrainas ambassadør, et møte med representanter for om lag 25 norske bedrifter og næringslivsorganisasjoner med interesser i det ukrainske markedet. Formålet var å diskutere hvordan også norske bedrifter på sikt kan bidra til gjenoppbyggingen av Ukraina, i samarbeid med ukrainske partnere. Oppmerksomheten var rettet mot humanitær bistand og nødhjelp, samt våpenstøtte, som Norge fremdeles leverer på i den fasen krigen dessverre fortsatt er i.