Skriftlig spørsmål fra Aleksander Stokkebø (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:486 (2022-2023)
Innlevert: 23.11.2022
Sendt: 23.11.2022
Besvart: 28.11.2022 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Aleksander Stokkebø (H)

Spørsmål

Aleksander Stokkebø (H): Når regjeringen vet at så mange med nedsatt funksjonsevne står utenfor arbeidslivet, og vet at behovet for VTA-plasser er så stort, hvorfor velger man da å ikke prioritere en eneste ny VTA-plass?

Begrunnelse

Under Solberg-regjeringen ble antall VTA-plasser økt med nærmere 3000. I 2021 la Høyre videre frem forslag om en opptrappingsplan for flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA). I den forbindelse fikk vi blant annet flertall for følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) i skjermet og ordinær virksomhet, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte, senest innen statsbudsjettet for 2023».

I statsbudsjettet svarer regjeringen at for å opprettholde samme forhold mellom målgruppen og antall VTA-plasser, trengs om lag 1 900 nye plasser årlig fram 2025.
Jeg har forståelse for at vi står i krevende tider og at det er mange formål man skal finne plass til i et statsbudsjett. Samtidig er det underlig at regjeringen ikke klarer å levere en eneste ny plass, når man selv slår fast at behovet er så enormt. Å få folk i jobb burde jo være en av de viktigste prioriteringene.
Jeg håper regjeringens budsjettpartner klarer å forhandle inn flere VTA-jobber, men uavhengig av om det kommer et forhandlingsresultat mens dette spørsmålet er til behandling, ønsker jeg svar på hvorfor regjeringen ikke valgte å prioritere flere VTA-plasser i sitt forslag.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er et viktig arbeidsmarkedstiltak for uføretrygdede med behov for tett oppfølging og spesiell tilrettelegging. Noe av det første regjeringen gjorde etter at den tiltrådte, var å styrke VTA med 38,5 millioner kroner, tilsvarende om lag 250 nye plasser, ut over forrige regjerings budsjettforslag for 2022. Regjeringen har videre signalisert i Hurdalsplattformen at den ønsker å styrke ordninger som kvalifiseringsprogrammet, arbeidsforberedende trening og VTA, og gjøre dem tilgjengelig for flere.
Regjeringen har fulgt opp Stortingets anmodningsvedtak av 2. mars 2022 nr. 406 og 408 gjennom å be Arbeids- og velferdsdirektoratet anslå behovet for nye plasser i varig tilrettelagt arbeid de nærmeste årene. Direktoratets anslag ble rapportert til Stortinget i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023, Prop 1 S (2022–2023). Arbeids- og velferdsetaten anslår, avhengig av fremgangsmåte, et behov for mellom 900 og 1900 nye plasser årlig fram til 2025. Arbeids- og velferdsdirektoratet understreker at estimatene er usikre.
I år har det vært særlig krevende å finne rom for nye tiltak. Budsjettet for 2023 er et budsjett for trygg økonomisk styring i en urolig tid. Prisveksten på varer og tjenester er høy, og energikrisen på kontinentet har gitt rekordhøye strømpriser. Fra oktober i fjor til oktober i år har konsumprisene steget med 7,5 prosent. Det skaper store utfordringer for mange, og det er viktig å få inflasjonen under kontroll. Norges Bank har økt styringsrenten for å bremse inflasjonen, men dersom rentene økes for mye kan det skape problemer for låntakerne og bremse næringslivets investeringsvilje. For å unngå dette må pengepolitikken og finanspolitikken virke sammen. Det tilsier tilbakeholdenhet når det gjelder de statlige utgiftene i 2023.
Derfor har det ikke vært mulig å finansiere alle gode formål i 2023. Vi har prioritert en ny ungdomsgaranti for å sikre at flere unge kommer i arbeid eller utdanning fremfor å bli stående utenfor. Vi vil også styrke individuell jobbstøtte, slik at flere med psykiske lidelser eller rusproblemer kan delta i arbeidslivet. I tillegg vil vi sette i gang et forsøk med tettere oppfølging av deltakerne i VTA i ordinært arbeidsliv. Så må vi komme tilbake til muligheten for flere VTA-plasser i senere budsjetter.