Skriftlig spørsmål fra Geir Jørgensen (R) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:541 (2022-2023)
Innlevert: 28.11.2022
Sendt: 28.11.2022
Besvart: 12.12.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Geir Jørgensen (R)

Spørsmål

Geir Jørgensen (R): Kommuneoverlegene i Lofoten og Vesterålen har slått alarm om den generelle beredskapen og spesielt tilbudet til de fødende ved Nordlandssykehuset Vesterålen. Uten forhandlinger med de tillitsvalgte er fødeavdelinga nå nedgradert til fødestue, og alle risikofødende fra Lofoten og Vesterålen må til Bodø, en biltur på rundt 6 timer vinterstid.
Mener helse og omsorgsministeren at helseforetaket ivaretar beredskapen for befolkingas fødetilbud slik situasjonen ved Nordlandssykehuset avd. Stokmarknes er nå?

Begrunnelse

Nordlandssykehuset Stokmarknes har redusert beredskapen fordi de mangler bioingeniør. Fødeavdelinga er nedgradert til fødestue, noe som innebærer at risikofødende fra Lofoten og Vesterålen ikke lenger har et tilbud i sin hjemregion. Disse må nå belage seg på å føde i Bodø, samt være i Bodø i deler av svangerskapet, da reiseveien er for lang for de som har et komplisert svangerskap. Kommuneoverlegene i Lofoten og Vesterålen har uttrykt stor bekymring ikke bare for de fødende, men også for andre pasientgrupper som ikke lenger får behandling ved sykehuset. Dette gjelder pasienter med alvorlige infeksjoner, forgiftninger og pasienter med pågående blødning som nå som hovedregel blir sendt videre til Bodø, ettersom det ikke er mulig å gi dem forsvarlig behandling uten å kunne ta blodprøver og ha muligheten for å gi blod. Rødt forventer at helse- og omsorgsministeren griper inn i denne uholdbare situasjonen ved sykehuset, og instruerer helseforetaket slik at befolkninga i Lofoten og Vesterålen får det det sykehustilbudet og den beredskapen de har krav på.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Helse- og omsorgsdepartementet har innhentet innspill fra Helse Nord RHF. I innspillet framgår det at Nordlandssykehuset HF over år har erfart utfordringer i rekrutteringen av bioingeniører og at de i flere omganger har vært nær ved å måtte ta ned tjenestetilbudet ved laboratoriet ved sykehuset i Vesterålen. Ved hjelp av ambulering fra sykehusene i Lofoten og Bodø, har det vært mulig å opprettholde en forsvarlig 3-delt turnus for bioingeniørene i Vesterålen fram til 22. november i år. Da var det ikke lenger mulig. Nordlandssykehuset måtte da ta ned laboratoriedriften mellom klokken 2200-0730, og blodbanktjenester hele døgnet. Medisinske og kirurgiske akuttfunksjoner er likevel opprettholdt, men risikofødende har på grunn av manglende blodbanktjenester måtte selekteres til å føde enten ved Nordlandssykehuset i Bodø eller ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Harstad. På grunn av reduksjon i laboratorietjenester må enkelte andre pasienter også overflyttes til Nordlandssykehuset i Bodø eller til Universitetssykehuset Nord-Norge i Harstad for ytterlige diagnostikk og behandling. Jeg viser for øvrig til Dokument nr. 15:538 (2022-2023) og mitt svar hvor jeg orienterer nærmere om hvilke tiltak Nordlandssykehuset har satt i verk for å stabilisere driften og rekruttere personell.

Helse Nord RHF og Nordlandssykehuset HF opplyser at fødeavdelingen i Vesterålen vil driftes som normalt i løpet av uke 49. Det skjer fordi sykehuset igjen har fått på plass døgnberedskap ved blodbanken; tilgang på blod er avgjørende for at en fødeavdeling skal kunne ivareta mor og barns sikkerhet i forbindelse med fødsel.

Befolkningen skal kjenne seg trygge på at de får den helsehjelpen de har behov for, og jeg har forståelse for at utfordringene ved Nordlandsykehuset kan bidra til å skape utrygghet. Jeg vil understreke at Nordlandssykehuset hele tiden har hatt både medisinsk og kirurgisk akuttberedskap.